Anders Lauritzen Smith

I dag er Anders Lauritzen Smith et tema som skaper stor interesse og debatt i samfunnet. I årevis har Anders Lauritzen Smith vært gjenstand for studier, analyse og refleksjon av eksperter og forskere på ulike områder. Dens relevans har blitt reflektert i en rekke studier, konferanser og publikasjoner som søker å forstå dens innvirkning og omfang i ulike sammenhenger. Anders Lauritzen Smith er et tema som krysser grenser og når mennesker i ulike aldre, kjønn, kulturer og nasjonaliteter, og genererer en berikende dialog som lar oss forstå det fra ulike perspektiver. I denne artikkelen vil vi fordype oss i Anders Lauritzen Smith-verdenen, utforske dens opprinnelse, utvikling og konsekvenser i dagens samfunn. Gjennom intervjuer, analyser og vitnesbyrd vil vi gi en stemme til de som har blitt påvirket av Anders Lauritzen Smith og fordype oss i dens globale implikasjoner.

Anders Lauritzen Smith
Født1620[1][2][3]Rediger på Wikidata
Død14. des. 1692[2][3]Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseKunstmaler, billedhugger Rediger på Wikidata
BarnKnud Smith
Lauritz Smith
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
Kongeriket Skottland
Danmark-Norge (–)
Anders Lauritzen Smith på Commons
Prekestolen i Stavanger domkirke kom på plass i 1658.

Andrew Lawrenceson mest kjent som Anders Lauritzen Smith, er trolig født omkring 1620 i Skottland.[4] Det ble avholdt skifte 14. desember 1692, så han døde noe før.[5] Han var en maler som kan ha vært sentral i stavangerrenessansen, og i utsmykningen av Stavanger domkirke. Det er uvisst om han også var billedhogger. Han brukte ikke selv Smith-navnet, som er tillagt ham i ettertid.

Anders Smith regnes som en av de aller største malerne innen bruskbarokkstilen. Det kalles bruskbarokk fordi utskjæringene minner om buene i et øre.

Var han i Bergen eller Flensburg?

Det er gjettet på at Anders Lauritzen kom til Bergen på slutten av 1630-tallet.[6] Doretea Platou mente at billedhoggerstilen som en senere ser i Stavanger, kom fra Bergen.[7] Ut fra billedhoggerstilen, er hevdet at Anders antakelig arbeidet for billedskjæreren Peiter Negelsen i Bergen.[8] Doretea Platou mente han laget Lammers- og Witte-eptiafiet i Mariakirken i Bergen.[9] For malerarbeidene i Stavanger, er det ikke påpekt noen kobling mot Bergen.

Han skal ha kommet til Stavanger fra Flensburg i 1658.[10] Axel Kielland mente han kom direkte fra Skottland til Stavanger.[11] Doretea Platou mente at han kom fra Bergen til Stavanger, uten å nevne Flensburg.[12]

Maler i Stavanger og Sola

Utstrekningen av bybrannene i Stavanger i 1633 og 1684. Bokstavene "B" viser til hus som vi vet brant i 1633, og bokstavene "C" til hus vi vet brant i 1684. De røde og blåe strekene er omtrentlige grenser for brannene.[13]
Foto: Arne Kvitrud, 2018.

En Anders Lauritzen betalte skatt i Stavanger senest fra regnskapsåret 1654-1655 til 1676.[14] [15] Han er ikke i alle regnskapene, som tyder på at han kan ha flyttet inn og ut av byen. Det var også en styrmann i Stavanger med samme navn, så hvem som var hvem i kildene er ikke lett å avklare med sikkerhet.[16] Siden det bare var en med det navnet i skattelistene, kan det være at maleren Anders Lauritzen ikke kom til Stavangerområdet, før like før han giftet seg på Sola i 1669.

12. juni 1676 tok han borgerskap i Stavanger som kontrafeier (portrettmaler).[17] I 1682 er han i Sola omtalt som maler. Han hadde da hatt en lærling.[18] [19]

Det er hevdet at han på 1650-tallet fikk i oppdrag å lage en ny prekestol til Stavanger domkirke av lensherren Henrik Below.[trenger referanse] Prekestolen kom på plass i 1658 – og er betegnet som et av de mest betydelige kunstverkene i Norge fra barokktiden.[trenger referanse] I tillegg er det hevdet at han laget de fem familieepitafiene som henger på veggene i våpenhuset og i sideskipene.[trenger referanse] Det er imidlertid ikke skriftlige spor etter ham i kildene som billedhogger.[20] Det er blitt reist tvil om Anders Lauritzen både har skåret og malt prekestolen og epitafienes rammeverk i domkirken, og i tillegg er kunstneren bak familieportrettene i domkirken.[21] [22] Andreas Emil Erichsen mente at flere av epitafiene i Domkirken er laget av Peiter bilthugger.[23]

Mulige malerarbeider

Maleri av Ellen Henriksdatter Reimer ca. 1680. Er i Stavanger Museum.

Noen av malerarbeider det hevdes at han har laget er listet nedenfor.[24] Malerarbeider det er reist tvil om er merket med et spørsmålstegn. Det kan likevel være at det er flere av arbeidene som ikke merket heller ikke er laget av ham:

Familie

Anders Lauritzen var trolig gift en første gang, og hadde barna: Knud og Henrik.[26]

Omkring 1669 ble han gift med enken Maren Knutsdatter på garden Sola på Sola (født 1641 og død 1695).[27] [28] De overtok garden hennes der.[29] De hadde gården til om lag 1678, før de trolig fikk kår.[30][31]

I 1686 kjøpte de ei branntomt med en murt kjeller i Stavanger.[32] Ut fra hvem som var naboer, lå tomta trolig i området fra Kirkegata eller Domkirkeplassen, og ned til Vågen.[33]

Skiftet fra 14.12.1692 viste at han ikke var rik. Han etterlot seg noen dyr, et par dyner, ljåer og spader, en hjulrokk, ei kjerre, en slede, og en bileggerovn. Formuen var 15 daler, mens gjelden var på 74 daler.[34]

Anders Lauritzen og Maren Knudsdatter hadde fem barn.[35]

Minner

Ved Byhaugen i Stavanger finnes Andrew Smiths gate.

Galleri

Referanser

  1. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Anders_Lauritzen_Smith
  2. ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Anders_Lauritzen_Smith, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 5b02abc6-38fe-4cc4-b411-86b72011a1f1, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ Olliver Smith: Andrew Lawrenceson Smith og Lauritz Anderssøn Smith's mannlige etterkommere i Norge og Danmark, 1943, side 5 - https://www.nb.no/items/de7ab8acd67df7ad220ec90024cfb8bf?page=9&searchText=flensburg. Forfatteren prøver å koble ham mot slekten Smith of Braco, men det er bare en hypotese.
  5. ^ Sigurd Refheim: Gard og ætt i Sola, 1974 - https://www.nb.no/items/a9c0278f634c24d1262dbd1fc6189fca?page=427&searchText=andrew.
  6. ^ Bjørn Myhre og Birger Lindanger: Soga om Sola og Madla. bind 1, 1980 - https://www.nb.no/items/b4e1d0fd731234b8aedeb8550487f70d?page=415&searchText=kontrafeier.
  7. ^ Doretea Platou: Anders Smith, Kunst og kultur (trykt utg.). 1927 Vol. 14 - https://www.nb.no/items/fa0ec1f14324a4a64152e8839ae0153f?page=53&searchText=Andrew%20Lawrenceson.
  8. ^ Henning Alsvik: Anders Lauritzen Smith i Norsk kunstnerleksikon på snl.no. Hentet 23. november 2022 fra https://nkl.snl.no/Anders_Lauritzen_Smith
  9. ^ Doretea Platou: Anders Smith, Kunst og kultur (trykt utg.). 1927 Vol. 14, side 42 - https://www.nb.no/items/fa0ec1f14324a4a64152e8839ae0153f?page=53&searchText=Andrew%20Lawrenceson.
  10. ^ Bjørn Myhre og Birger Lindanger: Soga om Sola og Madla. bind 1, 1980 - https://www.nb.no/items/b4e1d0fd731234b8aedeb8550487f70d?page=415&searchText=kontrafeier.
  11. ^ Axel Kielland: Familien Kielland : med dens kognatiske ascendents, side 233 - https://www.nb.no/items/44ba9af027826871b6e73325b25ff2cd?page=241&searchText=smith.
  12. ^ Doretea Platou: Anders Smith, Kunst og kultur (trykt utg.). 1927 Vol. 14 - https://www.nb.no/items/fa0ec1f14324a4a64152e8839ae0153f?page=53&searchText=Andrew%20Lawrenceson.
  13. ^ Arne Kvitrud: De indre delene av Vågen i Stavanger fra middelalderen til tidlig på 1600-tallet, Stavanger Museums årbok, 2019. Kartet er tegnet i stor grad med grunnlag i opplysningene i Arne Kvitrud: Huseiere og skatteytere i Stavanger 1600-1807 - http://kvitrud.no/Huseiere.htm. Kartgrunnlaget er fra Stavanger byarkiv, Torstrup K. F. Detaljkart over Stavanger: 22 plater oppmålt i årene 1863-1867.
  14. ^ Bjørn Myhre og Birger Lindanger: Soga om Sola og Madla. bind 1, 1980, med flere oppgir at han han kom til Stavanger i 1658 - https://www.nb.no/items/b4e1d0fd731234b8aedeb8550487f70d?page=415&searchText=kontrafeier.
  15. ^ Stavanger byarkiv, PA 267 Axel Kielland, leding og stadsgjeld om 1654-1655 og 1655-1656 + . Hans E. Næss: Samlinger til Stavangers historie, bind 4, 1971, side 256. om 1657 + http://www.kvitrud.no/1658-leding%20og%20stadsgjeld.htm om 1658 + http://www.kvitrud.no/1673%20Likningsmanntall1.htm om 1673 + http://www.kvitrud.no/1674%20Likningsmanntall.html[død lenke] om 1674 + https://web.archive.org/web/20081010175242/http://www.vigerust.net/by/stavanger1676.html om 1676. + Hans E. Næss: Samlinger til Stavangers historie, bind 4, 1971, side 269 om 1661.
  16. ^ Erik S. Gundersen: Samlinger til Stavangers historie, bind 3, 1953, side 65.
  17. ^ Axel Kielland: Stavanger borgerbog, side 67 - https://www.nb.no/items/8ba9b550b0a40028775e842f28c831ec?page=72&searchText=billedhugger.
  18. ^ Doretha Platou: Anders L. Smith : en norsk billedskjærer fra 1600 årene, 1928, side 77. - https://www.nb.no/items/9e322f6eb23ac559116a7fe46a7443a8?page=83&searchText=kontrafeier
  19. ^ Bård Amundsen: Forskere har oppdaget at noe ikke stemmer med Norges flotteste barokkunst fra 1600-tallet, Forskning.no, 191.11.2022 - https://forskning.no/kunst-kunsthistorie/forskere-har-oppdaget-at-noe-ikke-stemmer-med-norges-flotteste-barokkunst-fra-1600-tallet/2109287.
  20. ^ Bård Amundsen: Forskere har oppdaget at noe ikke stemmer med Norges flotteste barokkunst fra 1600-tallet, Forskning.no, 191.11.2022 - https://forskning.no/kunst-kunsthistorie/forskere-har-oppdaget-at-noe-ikke-stemmer-med-norges-flotteste-barokkunst-fra-1600-tallet/2109287.
  21. ^ Bård Amundsen: Forskere har oppdaget at noe ikke stemmer med Norges flotteste barokkunst fra 1600-tallet, Forskning.no, 191.11.2022 - https://forskning.no/kunst-kunsthistorie/forskere-har-oppdaget-at-noe-ikke-stemmer-med-norges-flotteste-barokkunst-fra-1600-tallet/2109287.
  22. ^ Lise Chantrier Aasen og Hilde Smedstad Moore: «Stavanger domkirkes barokke inventar under lupen: Hvem har skåret og hvem har malt?», Norske Konserves, 2001/2
  23. ^ Andreas Emil Erichsen: Samlinger til Stavangers historie. B. 1 : Stavangers Retsprotokoller 1617-1683 i uddrag (nb.no)
  24. ^ Alsvik, Henning: Anders Lauritzen Smith i Norsk kunstnerleksikon på snl.no. Hentet 23. november 2022 fra https://nkl.snl.no/Anders_Lauritzen_Smith
  25. ^ Sigurd Rygh: "Stavanger hospitalkirkes gamle altertavle”. Ætt og Heim 1972
  26. ^ Sigurd Refheim: Gard og ætt i Sola, 1974 - https://www.nb.no/items/a9c0278f634c24d1262dbd1fc6189fca?page=427&searchText=andrew.
  27. ^ Axel Kielland: Stavanger borgerbog, side 67 - https://www.nb.no/items/8ba9b550b0a40028775e842f28c831ec?page=72&searchText=billedhugger.
  28. ^ Sigurd Refheim: Gard og ætt i Sola, 1974 - https://www.nb.no/items/a9c0278f634c24d1262dbd1fc6189fca?page=427&searchText=andrew.
  29. ^ Bjørn Myhre og Birger Lindanger: Soga om Sola og Madla. bind 1, 1980 - https://www.nb.no/items/b4e1d0fd731234b8aedeb8550487f70d?page=415&searchText=kontrafeier
  30. ^ Sigurd Refheim: Gard og ætt i Sola, 1974, side 427 - https://www.nb.no/items/a9c0278f634c24d1262dbd1fc6189fca?page=427&searchText=andrew.
  31. ^ Bjørn Myhre og Birger Lindanger: Soga om Sola og Madla. bind 1, 1980 - https://www.nb.no/items/b4e1d0fd731234b8aedeb8550487f70d?page=415&searchText=kontrafeier
  32. ^ 3.4.1686 (Arne Kvitrud: Sammendrag av skjøter og andre dokumenter om eiendommer i Stavanger 1560-1699, Stavanger, 2019 - http://www.kvitrud.no/1600-1699-skjoter.htm med referanse til Digitalarkivet, Statsarkivet i Stavanger, pantebok I, side 63ff) kjøpte Anders Lauritsen bonde på Sola og hans kone Maren Knutsdatter den nederste halvparten av en eiendom med oppmurt kjeller. I nord 15 5/8 alen, i bredden i sør 26 alen, i nordvest 20 alen og i lengde ut til gaten 20,5 alen. Alt i norske mål. Videre et lite stykke grunn i lengde 8 alen 1,5 kvart. Eiendommen brant bybrannen i 1684, og har da ligget i området som vist i brannkartet - https://no.wikipedia.orghttps://sapientiano.com/Bybranner_i_Stavanger#/media/Fil:1633_og_1684_-_kart_over_bybrannene.png
  33. ^ Arne Kvitrud: Huseiere og skatteytere i Stavanger 1600-1807 - http://www.kvitrud.no/Huseiere.htm
  34. ^ Bjørn Myhre og Birger Lindanger: Soga om Sola og Madla. bind 1, 1980 - https://www.nb.no/items/b4e1d0fd731234b8aedeb8550487f70d?page=415&searchText=kontrafeier
  35. ^ Sigurd Refheim: Gard og ætt i Sola, 1974 - https://www.nb.no/items/a9c0278f634c24d1262dbd1fc6189fca?page=427&searchText=andrew.

Eksterne lenker