Ande- og hønsefugler
I dagens verden har Ande- og hønsefugler blitt stadig viktigere. Siden fremveksten har Ande- og hønsefugler fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og steder, og har blitt et tema av utbredt interesse. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens relevans i det vitenskapelige feltet, dens innflytelse på populærkulturen eller dens betydning i historien, har Ande- og hønsefugler satt et uutslettelig preg på menneskeheten. I denne artikkelen vil vi videre utforske betydningen og viktigheten av Ande- og hønsefugler, analysere dens utvikling over tid og dens rolle i dagens verden.
| Ande- og hønsefugler | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Galloanserae Sibley, Ahlquist & Monroe, 1988 | |||
| Populærnavn | |||
| ande- og hønsefugler | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Underklasse | Nåtidsfugler | ||
| Infraklasse | Moderne nåtidsfugler | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 400+ | ||
| Habitat: | akvatisk og terrestrisk | ||
| Utbredelse: | kosmopolitisk | ||
| Inndelt i | |||
Ande- og hønsefugler (Galloanserae) er en overorden som inkluderer de to undergruppene andefugler og hønsefugler. Andefugler har sterk adapsjon til et akvatisk økosystem, mens hønsefugler har sterk adapsjon til et terrestrisk miljø. Artene har en kosmopolitisk utbredelse. Hannen kan kalles andrik, gasse, hane, orre, tiur og stegg med mer, mens hunnen kalles høne, røy, and og gås med mer.
Evolusjon
I kritt-tiden for omkring 77,1 (± 2,5) millioner år siden delte Galloanserae i to linjer. Den ene førte til dannelsen av Galliformes (hønsefugler), den andre ledet til Anseriformes (andefugler).[1].[2]
Betydning
Gruppen med ande- og hønsefugler okkuperer nesten alle biogeografiske regioner i hele verden. Den inkluderer dessuten nesten alle de økonomisk viktigste fuglene verden, hver med lange historiske linjer som domestiserte arter, og derfor ideelle modeller for forskning av økologisk og evolusjonær karakter. Men, på tross av relativt stor systematisk interesse, og på grunn av den store sosialøkonomiske og biologiske betydningen, slektsforholdene på artsnivået i denne kladen har forblitt kontroversielle.[3]
Inndeling
De nålevende fuglenes innbyrdes inndeling regnes ikke som endelig klarlagt, selv om det hersker enighet om de basale forgreningene i fuglenes stamtre. Inndelingen under følger HBW Alive og er i henhold til del Hoyo et al. (2016).[4]
- Nåtidsfugler (Neornithes)
- Primitive nåtidsfugler (Paleognathae)
- Strutsefugler (Struthioniformes)
- Moderne nåtidsfugler (Neognathae)
- Ande- og hønsefugler (Galloanserae)
- Hønsefugler (Galliformes)
- Andefugler (Anseriformes)
- Moderne fugler (Neoaves)
- Lappedykkere (Podicipediformes)
- Flamingofugler (Phoenicopteriformes)
- Tropikfugler (Phaethontiformes)
- Solriksefugler (Eurypygiformes)
- Mesitter (Mesitornithiformes)
- Duefugler (Columbiformes)
- Sandhøns (Pterocliformes)
- Nattravnfugler (Caprimulgiformes)
- Hoatzin (Opisthocomiformes)
- Gjøkefugler (Cuculiformes)
- Riksefugler (Gruiformes)
- Trappefugler (Otidiformes)
- Turakoer (Musophagiformes)
- Lommer (Gaviiformes)
- Pingviner (Sphenisciformes)
- Stormfugler (Procellariiformes)
- Storker (Ciconiiformes)
- Pelikanfugler (Pelecaniformes)
- Sulefugler (Suliformes)
- Vade-, måse- og alkefugler (Charadriiformes)
- Ugler (Strigiformes)
- Kondorer (Cathartiformes)
- Haukefugler (Accipitriformes)
- Musfugler (Coliiformes)
- Kurol (Leptosomiformes)
- Trogoner (Trogoniformes)
- Hornfugler (Bucerotiformes)
- Råkefugler (Coraciiformes)
- Spettefugler (Piciformes)
- Seriemafugler (Cariamiformes)
- Falkefugler (Falconiformes)
- Papegøyefugler (Psittaciformes)
- Spurvefugler (Passeriformes)
- Ande- og hønsefugler (Galloanserae)
- Primitive nåtidsfugler (Paleognathae)
Tinamufugler (Tinamiformes) regnes ikke som en selvstendig orden, men inngår som en familie under strutsefugler (Struthioniformes). Seilerfugler (Apodiformes) regnes ikke som en selvstendig orden, men inngår som en familie under nattravner (Caprimulgiformes). Mer enn halvparten av alle fugler hører til spurvefuglene.
Fylogeni
Nåtidsfuglenes basale klader i etterkomertreet under er i henhold til Sibley & Ahlquist (1990).[5] Inndelingen støttes i hovedtrekk av nyere forskning med genom, jfr. Jarvis et al. (2014).[6] Det er imidlertid nå klart at Notopalaeognathae er søstergruppen til strutsefuglene (Struthioniformes).
| Aves/Neornithes |
| ||||||||||||||||||||||||
Nåtidsfuglers basale klader basert på Sibley & Ahlquist (1990),[5] inkludert Mesitornithiformes som har vært omdiskutert med hensyn til plasseringen.
| Aves/Neornithes |
| |||||||||||||||||||||||||||
Nåtidsfuglers basale klader basert på Sibley & Ahlquist (1990),[5] inkludert Mesitornithiformes, som har vært omdiskutert med hensyn til plasseringen, og Craciformes som har vært omdiskutert i sin helhet og mangler faglig støtte.
| Aves/Neornithes |
| |||||||||||||||||||||||||||||||||
Referanser
- ^ A.J.Baker, S.L.Pereira, O.P.Haddrath and K.A.Edge. 2006. Multiple gene evidence for expansion of extant penguins out of Antarctica due to global cooling. Proc Biol Sci. vol. 273, issue 1582, pp. 11–17
- ^ Slack, K.E., Jones, C.M., Ando, T., Harrison G.L., Fordyce R.E., Arnason, U. and Penny, D. (2006). "Early Penguin Fossils, plus Mitochondrial Genomes, Calibrate Avian Evolution." Molecular Biology and Evolution, 23(6): 1144-1155. doi:10.1093/molbev/msj124 PDF fulltext Supplementary Material. Besøkt 2012-08-03
- ^ Eo, S. H., Bininda‐Emonds, O. R. and Carroll, J. P. (2009), A phylogenetic supertree of the fowls (Galloanserae, Aves). Zoologica Scripta, 38: 465-481. doi:10.1111/j.1463-6409.2008.00382.x
- ^ del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.) (2016). Caprimulgiformes. Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
- ^ a b c Sibley, C. G., och J. Ahlquist. 1990. Phylogeny and classification of birds. Yale University Press, New Haven, Conn.
- ^ Jarvis, E. D.; Mirarab, S.; Aberer, A. J.; m.fl. (2014). «Whole-genome analys,es resolve early branches in the tree of life of modern birds». Science. 346 (6215): 1320–1331. doi:10.1126/science.1253451.
Litteratur
- Josep del Hoyo and Nigel J. Collar et al. HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World. Lynx Edicions, 2014, ISBN 978-84-96553-94-1
Eksterne lenker
- (en) ande- og hønsefugler i Encyclopedia of Life
- (en) ande- og hønsefugler hos Fauna Europaea
- (en) ande- og hønsefugler hos Fossilworks
- (en) ande- og hønsefugler hos NCBI
- (en) Kategori:Poultry – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Galloanseres – detaljert informasjon på Wikispecies
