I dagens artikkel skal vi snakke om Ancona, et tema som har fått stor aktualitet i nyere tid. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, har Ancona vært gjenstand for studier og interesse for en rekke eksperter på forskjellige felt. Gjennom historien har Ancona opplevd ulike endringer og transformasjoner som har preget dens utvikling og dens innflytelse på menneskers liv. Derfor er det viktig å stoppe opp og analysere i detalj hva Ancona er, hva dens betydning er og hvordan den har påvirket ulike områder av dagliglivet. Gjennom denne artikkelen vil vi fordype oss i den spennende verdenen til Ancona for bedre å forstå dens betydning og dens innvirkning på dagens samfunn.
Ancona | |||||
---|---|---|---|---|---|
![]() | |||||
Land | ![]() | ||||
Region | ![]() | ||||
Provins | Provinsen Ancona | ||||
Status | Kommune | ||||
Ligger ved | Adriaterhavet | ||||
Innbyggernavn | anconetani, anconitani | ||||
Grunnlagt | 387 f.Kr. (Julian) | ||||
Oppkalt etter | albue | ||||
Hovedstad | ingen | ||||
Tilstøtende kommuner | Agugliano, Camerano, Camerata Picena, Falconara Marittima, Offagna, Osimo, Polverigi, Sirolo | ||||
Postnummer | 60100 | ||||
Retningsnummer | 071 | ||||
Areal | 123,71 km² | ||||
Befolkning | 98 356[1] (2023) | ||||
Bef.tetthet | 787,86 innb./kvadratkilometer | ||||
Høyde o.h. | 16 meter | ||||
ISTAT-nummer | 042002 | ||||
![]() Ancona 43°37′00″N 13°31′00″Ø | |||||
Ancona er en by i Italia med om lag 100 000 innbyggere. Byen ligger ved Adriaterhavet, er hovedstad i regionen Marche og hovedby i provinsen Ancona
Byen var blant de fem kystbyene i dette området som i middelalderen gikk under samlebetegnelsen Pentapolis. Nordland fylkeskommune inngikk samarbeidsavtale med Marche og Ancona i oktober 2010.[2]
Når byen ble en romersk koloni er uvisst. Den ble okkupert som marinebase i illyriske krigen i 178 f.Kr.[3] Julius Cæsar tok besittelse av byen rett etter at han hadde krysset elven Rubicon. Dens havn var betydelig viktighet i romersk keisertid da den lå nærmest Dalmatia. Trajan utvidet den og bygde et nord kaianlegg med sin syriske arkitekt Apollodoros fra Damaskus. Ved begynnelsen av kaiene står triumfbue i marmor med en enkel hvelving og uten basrelieff (intaglio). Den ble reist til keiserens ære i 115 av senatet og det romerske folk. En tilsvarende maritim triumfbue ble reist i England ved den romerske festningen Rutupiæ ved Richborough i Kent.