I denne artikkelen skal vi utforske Also sprach Zarathustra (Strauss) grundig, et emne som har fanget oppmerksomheten til folk i alle aldre og interesser. Also sprach Zarathustra (Strauss) er et interesseområde som har vokst frem som et kulturelt fenomen de siste årene, og tiltrekker seg interesse fra akademikere, fagfolk og allmennheten. Ettersom Also sprach Zarathustra (Strauss) fortsetter å vokse i popularitet, er det viktig å forstå dens innvirkning på vårt nåværende samfunn og dens relevans i ulike aspekter av hverdagen. Gjennom denne artikkelen vil vi undersøke de ulike perspektivene og tilnærmingene knyttet til Also sprach Zarathustra (Strauss), samt implikasjonene dette fenomenet har på vår moderne verden.
Also sprach Zarathustra, Op. 30 (Nor.: Slik talte Zarathustra) er et symfonisk dikt av Richard Strauss. Det ble komponert i 1896 og er inspirert av Friedrich Nietzsches filosofiske litterære verk med samme tittel.[1]
Strauss dirigerte den første fremføringen av verket i Frankfurt am Main.
Verket har vært del av det klassiske repertoaret siden det ble introdusert i 1896. Den innledende fanfaren, «Soloppgang», kan sies å ha blitt allment kjent fordi det ble brukt som et musikalsk motiv i Stanley Kubricks film fra 1968, 2001: En romodyssé.
Instrumentasjon |
Strykere: |
Første- og andre-fioliner (16 på hver)
Bratsjer (12) Celloer (12) Kontrabasser (8) (flere med lav C) Harper (2) |
Treblåsere: |
Pikkolofløyte
3 fløyter (den tredje dobler pikkolofløyte) 3 oboer 3 klarinetter i A/Bb 3 fagotter |
Messingblåsere: |
6 valthorn i F
4 trompeter i C 2 tubaer |
Perkusjon: |
Pauker
Rørklokker på lav e |
Tangentinstrumenter: |
Orgel |
Stykket er delt opp i ni deler som blir spilt med bare tre klare stopp. Strauss navnga delene etter valgte kapitler i Nietzsches bok:
1. | Einleitung (Innledning), eller Sonnenaufgang (Soloppgang) (dette er musikken brukt i 2001: En romodyssé) |
2. | Von den Hinterweltlern (Om himmelstreberne) |
3. | Von der großen Sehnsucht (Om den store lengsel) |
4. | Von den Freuden und Leidenschaften (Om lidenskap og skapende lyst) |
5. | Das Grablied (Gravsangen) |
6. | Von der Wissenschaft (Om vitenskapen) |
7. | Der Genesende (Rekonvalesenten) |
8. | Das Tanzlied (Dansevisen) |
9. | Nachtwandlerlied (Den drukne sang) |
Stykket starter med en lang kontra C (tre oktaver under enstrøken C) i kontrabassene, kontrafagotten og orgelet. Dette leder til innledningens brassfanfare, og introduserer "daggry"-motivet (se bildet over). Dette motivet gjennomsyrer hele verkets struktur. Motivet består av tre noter: grunntone, kvint og oktav C-G-C[1] (også kalt naturmotivet).