Alfred Getz

I denne artikkelen skal vi ta opp temaet Alfred Getz, et tema som har fått aktualitet de siste årene. Alfred Getz er et tema som interesserer mange mennesker av ulike årsaker, enten det er på grunn av dets påvirkning på samfunnet, økonomien eller miljøet. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske forskjellige aspekter av Alfred Getz, fra dens historie og evolusjon, til dens implikasjoner i dag. Vi vil også analysere hvordan Alfred Getz har skapt debatt og kontrovers, samt mulige løsninger og fremtidsutsikter. Vi håper denne artikkelen er en nyttig ressurs for de som ønsker å bedre forstå Alfred Getz og dens implikasjoner i dagens verden.

Alfred Getz
Foto: Stortingsarkivet
Født28. juni 1862[1]Rediger på Wikidata
Trondheim
Død31. juli 1922[1]Rediger på Wikidata (60 år)
Røros
BeskjeftigelseGeolog, gruveingeniør, professor, rektor, politiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
FarMichael Getz
PartiFrisinnede Venstre
NasjonalitetNorge
GravlagtDomkirkegården
Medlem avDet Kongelige Norske Videnskabers Selskab
Stortingsrepresentant
1. januar 1919–31. desember 1921
ValgkretsTrondhjem og Levangers 3. krets, Bakklandet
NTHs rektor
1. juli 1914–30. juni 1917
ForgjengerSem Sæland
EtterfølgerKolbjørn Heje
Alfred Getz på Commons

Alfred Getz (født 28. juni 1862 i Trondhjem, død 31. juli 1922 på Røros) var en norsk bergingeniør, geolog og politiker. Han var blant pådriverne for moderniseringen av bergverksdriften i Norge, og ble professor og rektor ved NTH i Trondhjem. Getz var stortingsrepresentant for Trondhjem og Levanger 1919–1921, valgt for Frisinnede Venstre.

Familie og yrkesliv

Han var yngste barn av handelsmann, ordfører og stortingsmann Michael Getz og hustru Sofie Emilie Buchholdt. Han var fetter av riksadvokat og ordfører Bernhard Getz.[2] Farfaren J.B.N. Getz kom til Trondhjem fra Schwarzwald som løytnant under Napoleonskrigene.[3] Familien bodde i Søndre gate 7, hvor han også ble boende med moren etter at faren døde av hjerte- og nyresykdom i 1875.[4][5][6] Han giftet seg i 1891 med Julie Antonette Andersen, datter av arsenalforvalter Ernst Andersen på Fredriksten festning.[2][7] Alfred Getz var morfar til skihopperen Torbjørn Getz Falkanger.

Etter artium i Trondhjem i 1880 ble Getz bergkandidat ved Det Kongelige Fredriks Universitet i Kristiania i 1889. Studiet tilsvarte en moderne bergingeniørutdannelse, i tillegg til mineralogi og geologi. I løpet av studietiden var han amanuensis ved universitetets mineralkabinett, utførte feltarbeid for Norges geologiske undersøkelse, og praktiserte som gruveassistent i Spania. Etter endt utdannelse var han gruveingeniør i Spania, men måtte vende tilbake til Norge på grunn av sykdom. Fra 1894 til 1902 var han medeier og disponent i Werners stenforretning i Kristiania og bergteknisk konsulent for Finansdepartementet og Vigsnes kobberverk.[2][8]

Getz var administrerende direktør ved Røros kobberverk fra 1903 til 1912. Han bidro til å etablere bransjeorganisasjoner som Den norske Bergingeniørforening, Norsk Bergindustriforening samt Bergverkenes Landssammenslutning innen N.A.F. Han hadde også styreverv i Den Norske Fællesforening for Haandværk og Industri. Getz satt i Statens bergkommisjon fra 1909 og 1922 og medvirket til at bergstudiet ble flyttet til NTH, som åpnet i 1910. Getz og Johan Vogt ble de første professorene ved bergavdelingen ved NTH i 1912. Getz underviste i fagene gruvedrift og oppredning. Faglig var han praktisk orientert og hadde en begrenset vitenskapelig produksjon. Han var NTHs rektor fra 1914 til 1917 og medlem av direksjonen i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.[2][8] Han døde uventet på landstedet Rismoen i Hådalen ved Røros etter en ekskursjon med studenter til Sverige.[2][9]

Stortingsrepresentant

Fra åpningen av NTH i 1910.
Foto: NTNU Universitetsbiblioteket

Getz var innvalgt på Stortinget fra Bakklandet krets (Bakklandets menighet mellom Lillegårdsbakken og Wessels gate)[10] i Trondhjem og Levanger kjøpsteder fra 1919 til 1921. Han var valgt for Frisinnede Venstre i samarbeid med Høyre med Sara Christie som personlig vararepresentant.[11] Han var nestformann i Stortingets universitets- og fagskolekomité.[8]

Æresbevisninger

Alfred Getz' vei ved gamle NTH (nå NTNU) er oppkalt etter ham.

Referanser

  1. ^ a b Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 254
  2. ^ a b c d e Berg, Bjørn Ivar (2001). «Alfred Getz». Norsk biografisk leksikon. 3. bd. (2 utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  3. ^ Steffens, Haagen Krog (1911). «Getz». Norske Slægter 1912. Kristiania: Gyldendal. s. 131. 
  4. ^ «Folketelling 1865 for 1601 Trondheim kjøpstad». Digitalarkivet. Besøkt 20. februar 2017. 
  5. ^ «Folketelling 1875 for 1601 Trondheim kjøpstad». Digitalarkivet. Besøkt 20. februar 2017. 
  6. ^ «Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1877–1891 (1601M2)». Digitalarkivet. Besøkt 20. februar 2017. 
  7. ^ «Folketelling 1875 for 0101P Fredrikshald prestegjeld». Digitalarkivet. Besøkt 20. februar 2017. 
  8. ^ a b c «Alfred Getz». NSD – Norsk senter for forskningsdata. Besøkt 20. februar 2017. 
  9. ^ «Dødsfall i Trondheim 1920–1923». Digitalarkivet. Besøkt 20. februar 2017. 
  10. ^ Olafsen, Arnet (red.) (1906). «Lov om visse valgdistrikters inddeling i valgkredse m.v. af 7. april 1906». Tillæg til norske Forfatningslove. Kristiania: Steenske bogtrykkeri og forlag. s. 52. 
  11. ^ Haffner, Vilhelm og Wessel-Berg, P.A. (1919). Stortingsvalget 1918 (PDF). Norges offisielle statistikk, VI, 150. Kristiania: Statistisk sentralbyrå, i kommisjon hos Aschehoug & Co. s. 182–183. 

Eksterne lenker