I dagens artikkel skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Aksel Tjora, og utforske dens ulike aspekter, anvendelser og betydninger. Aksel Tjora er et tema som har vakt interesse hos utallige mennesker over tid, dets relevans har blitt opprettholdt gjennom årene og det har vært gjenstand for debatt og analyser på ulike områder. Ved denne anledningen vil vi fordype oss i historien, dens nåværende implikasjoner og dens innvirkning på samfunnet. Vi vil også undersøke de ulike perspektivene som finnes på Aksel Tjora og hvordan disse har utviklet seg over tid. Vi vil begynne med å utforske dens opprinnelse, gå gjennom dens forskjellige tolkninger til vi når dens relevans i dag. Bli med oss på denne omvisningen til Aksel Tjora og oppdag viktigheten som dette emnet har i hverdagen vår.
Aksel Tjora | |||
---|---|---|---|
![]() Tjora på sin «veltepetter» i september 2012 | |||
Født | 19. juni 1967![]() Stavanger | ||
Beskjeftigelse | Professor i sosiologi, NTNU | ||
Utdannelse | dr. polit. (1998) | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Aksel Hagen Tjora (født 1967) er en norsk sosiolog og professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU. Fra høsten 2017 er han innvalgt i NTNUs styre, som representant for de fast vitenskapelig ansatte (i undervisnings- og forskerstilling).[1] Han er også forskningsleder ved instituttet.[2]
Mye av hans forskning er relatert til interaksjon mellom mennesker, i organisasjoner og i det offentlige rom, ofte i forbindelse med teknologiske endringer. Hans studier av kafékultur har fått mye oppmerksomhet,[3][4] likeså eksperimentet der 14 mennesker, som vanligvis bruker internett mye i det daglige, var «offline» i tre uker.[5][6]
Tjora har sin utdannelse fra NTNU og tidligere NTH (nå integrert i NTNU). Han er utdannet sivilingeniør (datateknikk og industriell økonomi) fra NTH i 1991 og cand.polit. i sosiologi samme sted 1995. I 1998 ble han dr. polit. ved NTNU med avhandlingen Caring machines : emerging practices of work and coordination in the use of medical emergency communication technology.[7][8]
Siden 1998 har han vært ansatt ved NTNU, fra 2008 som professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap.
Han var tidligere professor II ved Handelshøyskolen i Trondheim, og har også vært professor II ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin i Tromsø og ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. Han har også arbeidet med systemutvikling i Teledirektoratet og som forsker ved SINTEF Unimed.[9]
«Hans forskning tar ofte utgangspunkt i ulike randsoner, mellom ulike kunnskapsformer og ansvarsenheter (i organisasjonsstudier), mellom det private og det offentlige (i bymiljø og ved bruk av kommunikasjonsmedier), mellom syk og frisk (innen helsesosiologi), mellom ulike former for sosialitet og fellesskap (på festivaler, kaféer og i sosiale media) og mellom kreativitet og teknologi (for eksempel ved bruk av musikkteknologi)».[10]
I 2005 stiftet han den årlige norske workshopen i helsesosiologi,[11] og i 2013 den årlige Sosiologifestivalen.[12]
Han var redaktør for tidsskriftet Sosiologisk tidsskrift i perioden 2010–2013.
Han er eier og stifter av foretaket «Sosiologisk poliklinikk AS», som driver rådgivning og mer praktisk rettet og utadvendt arbeid, med utgangspunkt i egen forskning. Fra høsten 2014 har de et eget lokale i midtbyen i Trondheim. Tjora kaller etableringen av dette møtestedet et 'stunt', finansiert uavhengig av oppdrag fra private og offentlige aktører, gjort mulig ved stor dugnadsinnsats fra en rekke studenter og stipendiater.[13]
Tjora er perkusjonist og spiller i flere band: «Strapfkernerator», som eksperimenterer med blanding av ulike musikksjangre fra klassisk musikk til techno; psykedeliabandet «Lonely Crowd» og folkrock- og kultbandet «Skrømt», som ble startet i 1995. Deres nyeste plateutgivelse er «Gutan e samla» fra 2011.[14]. Han spilte tidligere i Vampire State Building[15] og Studentersamfundets symfoniorkester.
Den nye framveksten av kafeer er ikke bare et blaff, men et tydelig tegn på at folk trenger steder å føle seg hjemme, å møtes, å ta en pause, i et samfunn som jager avgårde med digital kommunikasjon og hvor alt blir et prosjekt.
Aksel Tjora[3]