I dag er Aker Solutions Stord et tema som har blitt aktuelt i samfunnet, og vekker interessen til mennesker i alle aldre og med alle bakgrunner. Over tid har Aker Solutions Stord blitt et konvergenspunkt for diskusjoner, debatter og refleksjoner i ulike sammenhenger, enten det er i akademisk, arbeids- eller personlig sfære. Dens innvirkning har nådd et punkt hvor det er viktig å fordype seg dypere i Aker Solutions Stord, dens implikasjoner og dens innflytelse på livene våre. I denne artikkelen vil vi ta for oss ulike perspektiver og tilnærminger knyttet til Aker Solutions Stord, med sikte på å bedre forstå omfanget og mulige implikasjoner det har i vårt nåværende samfunn.
Aker Solutions Stord | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
![]() | |||
Org.form | Aksjeselskap | ||
Bransje | Petroleumsindustri, fornybar energi-bransjen | ||
Etablert | 1919 | ||
Eier(e) | Aker Solutions | ||
Hovedkontor | Oslo | ||
Land | Norge | ||
Antall ansatte | 1 700[1] (2020) | ||
Nettsted | Offisielt nettsted (en) | ||
![]() Aker Solutions Stord 59°45′52″N 5°29′25″Ø |
Aker Solutions Stord, tidligere A/S Stord Sildoljefabrik, AS Stord, AS Stord Verft, Aker Kværner Stord AS, Aker Stord AS, Aker Solutions AS[2] og Kværner Stord er et verft på Stord i Vestland eid av Aker Solutions ASA. Aker Solutions Stord er Norges største offshoreverft med omtrent 1700 ansatte.[3]
Verftet begynte som en sildeoljefabrikk i 1919, men da fabrikken gikk trått utenom sesongen, begynte man å reparere skip og produsere utstyr til omkringliggende industri i lavsesongen. Da den andre verdenskrigen var over, gikk en over til å bygge skip. Det første skipet som stod ferdig på verftet, var «Midthordland» fra 1947. I starten ble det bygd mange fiske- og slepebåter, men etter hvert gikk en over til større skip og til slutt tankskip helt opp til 285 000 tonn.[4] I 1958 gikk verftet inn i Aker-konsernet.
Da oljekrisen kom i 1970-årene, ble det derimot en brå stopp for denne skipsindustrien, men samtidig hadde en så vidt begynt å bygge oljeplattformer. Den første plattformen som ble bygget på Aker Stord var Statfjord A. Flere condeep-plattformer fulgte, som Gullfaks-plattformene, Oseberg A og Troll A.
Utover på 1990-årene og frem til 2013 bygget Aker Stord en rekke halvt nedsenkte plattformer som Snorre A og B, Njord og Kristin, i tillegg til produksjons- og lagringsskipene Norne og Åsgard A.
Kværner bygde plattformdekkene (topsides) til Gjøa,[5] Eldfisk,[6] Grane-[7] og Edvard Grieg-plattformene,[8] samt boligplattformen til Johan Sverdrup-feltet.[9]
Utover 2000 tallet vant Kværner flere kontrakter på etablering eller utvidelse av oljeraffinerier og gasskraftverk, som Kårstø gasskraftverk, Kollsnes, Mongstad, Snøhvit LNG og Nyahmna gassterminal.[10][11]
Fra 2020 begynte Kværner å fokusere mer på prosjekter innen fornybar energi, ulike typer industrianlegg, karbonfangst hydrogen og havoppdrett. Selskapet begynte å posisjonere seg for å vinne kontrakter i Europa, Asia og Nord-Amerika.[12]
11. november 2020 fusjonerte Kværner ASA med Aker Solutions. Bakgrunnen for fusjonen var å styrke konkurransekraften innenfor sine fokusområder.[13]
Verftet har et areal på 123 000 m2 og 10 000 m2 i kontorareal. I 2012 ble det reist en ny traverskran Storen, som har en kapasitet på 1050 tonn.[14][15] En utvidelse av verftsområdet stod ferdig i september 2020. Det inkluderte 17 000 kvadratmeter nytt produksjonsareal, en 266 meter lang ny kaifront (Storakaien), en 2 000 kvadratmeter stor ny kaipir (Røgeneset), dypvannsområde med dybde på 16 meter og 100 meter forlenget kranbane for «Storen».[16][17]
På Eldøyane har verftet et eget anlegg på 80 dekar for resirkulering av offshoreinstallasjoner.[18][19]
Da mange av prosjektene til Aker Solutions er avhengig av innleid personell, i tillegg til egen arbeidsstokk, sto anleggshotellet Akershus ferdig i 1985 med 384 rom i nær tiknytning til verftet.
Rundt Akershus er det i tillegg en brakkeleir med 600 rom, samt en egen leir på Heiane Vest med 350 rom.[20]
Prosjekt | Konsept | Type | Avtaletype | Operatør | Arbeidsomfang | Ferdigstillelse |
---|---|---|---|---|---|---|
Kollsnes MEG Upgrade project | Prosesseringsanlegg for gass | Gassco | 2022 | |||
Hywind Tampen | Flytende vindturbiner | Equinor | 2022 | |||
Johan Castberg | FPSO | Equinor | 2024 | |||
Johan Sverdrup | Riser platform modification | EPCI | Equinor | 2022 | ||
Njord A | Produksjonsplattform | EPC | Equinor | Oppgraderinger | 2022 | |
Johan Sverdrup | Boligplattform | EPC | Equinor | 2019 | ||
Nyhamna Expansion Project | Landanlegg | EPCM | Shell | 2018 | ||
Aasta Hansteen | Spar | Gassplattform | Statoil | Inshore hook-up | 2018 | |
Edvard Grieg | Produksjonsplattform | EPC | Lundin Norway | 2015 | ||
Eldfisk 2/7 S | Produksjonsplattform | EPC | ConocoPhillips | 2014 | ||
Mongstad TCM CO2 capture | CO2 renseanlegg | Aker Clean Carbon | 2012 | |||
Kollsnes | Landanlegg | Statoil | 2011 | |||
Skarv | FPSO | Aker BP | Inshore hook-up | 2011 | ||
Gjøa | Halvt nedsenkbar plattform | Statoil | 2010 | |||
Aker Spitsbergen og Aker Barents | Aker H-6e | Borerigg | EPC | Aker Drilling | 2009 | |
Ormen Lange | Prosesseringsanlegg for gass | Statoil | 2008 | |||
Snøhvit LNG | LNG anlegg | Statoil | 2006 | |||
Kristin | Halvt nedsenkbar plattform | Statoil | 2005 | |||
Snorre B | Halvt nedsenkbar plattform | Norsk Hydro | 2001 | |||
Åsgard A | FPSO | Statoil | 1999 | |||
Eldfisk 2/7 E | Vanninnjeksjonsplattform | ConocoPhillips | 1999 | |||
Njord A | Aker P-45 | Produksjonsplattform | EPC | Norsk Hydro | 1997 | |
Norne | FPSO | Statoil | 1997 | |||
Troll Gas | Condeep (CBS) | Shell | 1995 | |||
Snorre A | TLP | Saga Petroleum | 1991 | |||
Gullfaks C | Condeep (CBS) | Statoil | 1989 | |||
Oseberg A | Condeep (CBS) | Norsk Hydro | 1988 | |||
Gullfaks A | Condeep (CBS) | Statoil | 1986 | |||
Amazone | Jack up rigg | Saga Petroleum | 1982 | |||
Statfjord A | Condeep (CBS) | Mobil | 1977 |