I denne artikkelen skal vi utforske Akademisk grad og dens innvirkning på vårt nåværende samfunn. Akademisk grad er et tema som har vekket interesse fra mange eksperter på området, så vel som befolkningen generelt. Gjennom årene har Akademisk grad vært gjenstand for en rekke studier og undersøkelser, som har gjort det mulig for oss å bedre forstå dens implikasjoner og konsekvenser på ulike områder. Fra dens opprinnelse til dens nåværende effekter har Akademisk grad spilt en stor rolle i å forme vår virkelighet, og det er avgjørende å analysere den fra ulike perspektiver for å forstå dens fulle omfang. Slik sett har denne artikkelen som mål å avdekke de mest relevante aspektene ved Akademisk grad, samt diskutere viktigheten og relevansen i dag.
Akademisk grad er en kvalifikasjon en person oppnår som følge av studier og avleggelse av eksamener eller gjennom forsvar av en avhandling ved et universitet. I de fleste land er akademiske grader inndelt i lavere grader (f.eks. bachelorgrader), høyere grader (for eksempel kandidatgrader og mastergrader) og forskningsgrader (doktorgrader av ulike slag, lisensiatgrad, magistergrad m.fl.). Forskningsgrader bygger utelukkende på forskningsarbeid som holder vitenskapelig nivå. Akademiske grader er et av flere elementer som avgjør akademisk kompetanse, men stort sett på lavere- og mellomnivå.[1]
Akademiske grader føres før eller etter innehaverens navn. Det er mest vanlig å «føre» akademiske grader på denne måten hvis man har en høyere grad eller en doktorgrad. I skandinavisk tradisjon er det vanligst å bruke tittelen foran navnet (cand.philol. Kari Nordmann), men det går også an å bruke den etter navnet (Kari Nordmann, cand.philol.). I engelskspråklig tradisjon føres graden som regel etter navnet (for eksempel Bob Bobson, PhD). Personer med doktorgrad kan føre den fulle tittelen (dr.philos. Jens Jensen) eller bare doktortittelen (dr. Jens Jensen). I Norge er det mindre vanlig å bruke bare doktortittelen og mer vanlig å bruke den formelle graden, mens det i engelskspråklig tradisjon er forholdsvis vanlig å bruke bare doktortittelen foran navnet (Dr Bob Bobson). I noen land, for eksempel Danmark, gir ikke ph.d.-grad rett til å bruke tittelen doktor/dr.
Språkrådet anbefaler å skrive akademiske titler med små bokstaver og uten mellomrom, det vil si som ph.d., dr.philos. og cand.jur.[2]
Det er vanlig, spesielt i utlandet, å bruke («føre») den akademiske graden eller tilhørende tittel i sosiale og/eller profesjonelle sammenhenger, særlig når det dreier seg om høyere grader og doktorgrader. For eksempel vil en ingeniør med doktorgrad i de fleste tilfeller bli titulert som Dr John Smith. I noen land, deriblant Tyskland, brukes en doktortittel ofte også i sosiale sammenhenger, og den kan også føres i innehaverens pass (dr.med. Max Mustermann).