Adolphe Quetelet

I dagens verden har Adolphe Quetelet blitt et tema med stor relevans og oppmerksomhet. Siden fremveksten har Adolphe Quetelet fanget interessen til eksperter, forskere og allmennheten, og generert et bredt spekter av debatter, teorier og meninger. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, sin innflytelse på kultur eller sin relevans i historien, fortsetter Adolphe Quetelet å være gjenstand for analyse og diskusjon på ulike områder. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene ved Adolphe Quetelet, fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens verden, for å gi en omfattende visjon om dette spennende og kontroversielle emnet.

Adolphe Quetelet
Født22. feb. 1796[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Gent[2][5]
Død17. feb. 1874[1][2][4][6]Rediger på Wikidata (77 år)
Brussel[2][5]
BeskjeftigelseAstronom, matematiker, fysiker, kriminolog, statistiker, sosiolog, universitetslærer, naturviter, skribent, botaniker Rediger på Wikidata
Embete
  • Secrétaire perpétuel de l'Académie royale de Belgique Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Gent[7]
Doktorgrads-
veileder		Jean Guillaume Garnier[7]
SøskenMélanie Lannuyer (familierelasjon: halvsøster på mors side)
NasjonalitetBelgia
GravlagtBrussel kirkegård[8]
Medlem av
15 oppføringer
Royal Society (1839–) (utenlandsk medlem av Royal Society)
Akademie gemeinnütziger Wissenschaften
Kungliga Vetenskapsakademien
Bayerische Akademie der Wissenschaften
Vitenskapsakademiet i St. Petersburg
Académie royale des sciences, des lettres et des beaux-arts de Belgique
American Academy of Arts and Sciences
Det ungarske vitenskapsakademiet
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Royal Academy of Medicine of Belgium
Accademia delle Scienze di Torino (1829–)[5]
Towarzystwo Naukowe Krakowskie[2]
Académie de Stanislas[9]
UtmerkelserUtenlandsk medlem av Royal Society (1839)[10]
Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow
FagfeltMatematikk
Doktorgrads-
studenter		Joseph Plateau
Edmund Külp[7]
Kjent forSur la statistique morale et les principes qui doivent en former la base
Adolphe Quetelet på Commons

Lambert Adolphe Jacques Quetelet (født 22. februar 1796 i Gent, død 17. februar 1874 i Brussel) var en belgisk astronom, kriminolog, matematiker, statistiker og sosiolog.

Quételet er mest kjent for sine studier innen statistikk og benyttet tildels sannsynlighetsregning ved tolkningen av statistiske data og søkte å tolke det regelmessige i stort statistisk materiale med utslag av naturlover, på linje med de for eksempel fysikerne var opptatt av på 1800-tallet. Hovedverket hans er Sur l'homme moyen.

Utgivelser

  • 1823. Relation d'un voyage fait à la grotte de Han au mois d'août 1822. med M.M. Kickx.
  • 1827. Recherches sur la population, les naissances, les décès, les prisons, les dépôts de mendicité, etc., dans le royaume des Pays-Bas.
  • 1829. Recherches statistiques sur le royaume des Pays-Bas.
  • 1831. The Propensity to Crime.
  • 1834. Astronomie élémentaire.
  • 1835. Sur l'homme et le développement de ses facultés, ou Essai de physique sociale. 2 bind.
  • 1838. De l'influence des saisons sur la mortalité aux différens âges dans la Belgique.
  • 1839. Catalogue des principales apparitions d'étoiles filantes.
  • 1842. A Treatise on Man and the Development of His Faculties.
  • 1843. Sur l'emploi de la boussole dans les mines.
  • 1845–1851. Sur le climat de la Belgique. 2 bind.
  • 1848. Du système social et des lois qui le régissent.
  • 1848. Sur la statistique morale et les principes qui doivent en former la base.
  • 1850. Mémoire sur les lois des naissances et de la mortalité à Bruxelles.
  • 1853. Mémoire sur les variations périodiques et non périodiques de la température, d'après les observations faites, pendant vingt ans, à l'observatoire royal de Bruxelles.
  • 1864. Histoire des sciences mathématiques et physiques chez les Belges.
  • 1867. Météorologie de la Belgique comparée à celle du globe.
  • 1867. Sciences mathématiques et physiques au commencement du XIXe siècle.
  • 1869. Sur la physique du globe en Belgique.
  • 1870. Anthropométrie, ou Mesure des différentes facultés de l'homme.

Referanser

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
  2. ^ a b c d e tnk.krakow.pl, besøkt 30. august 2022
  3. ^ www.academie-medecine.fr, oppført som Lambert QUÉTELET, National Academy of Medicine (France) member ID 2982, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 51284, oppført som Adolphe Quételet
  5. ^ a b c www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID jacques-adolphe-lambert-quetelet, besøkt 1. desember 2020
  6. ^ www.accademiadellescienze.it, oppført som Jacques-Adolphe-Lambert Quetelet, Accademia delle Scienze di Torino ID jacques-adolphe-lambert-quetelet, besøkt 1. desember 2020
  7. ^ a b c Mathematics Genealogy Project
  8. ^ Brussel, «Cimetière de Bruxelles»
  9. ^ www.academie-stanislas.org
  10. ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 293

Kilder