Abu Nasr Shams al-Muluk Duqaq
I våre dager har Abu Nasr Shams al-Muluk Duqaq blitt et aktuelt tema på ulike samfunnsområder. Dens innvirkning har blitt følt i politikk, økonomi, kultur og folks daglige liv. Siden fremveksten har Abu Nasr Shams al-Muluk Duqaq vakt stor interesse og har skapt debatter og diskusjoner rundt dens omfang og konsekvenser. Denne artikkelen søker å utforske de mange fasettene til Abu Nasr Shams al-Muluk Duqaq, analysere dens innflytelse i ulike kontekster og tilby et omfattende syn på betydningen i det nåværende landskapet. Gjennom en tverrfaglig tilnærming har vi som mål å adressere Abu Nasr Shams al-Muluk Duqaq fra ulike perspektiver, og dermed bidra til en bredere og berikende forståelse av dette fenomenet.
Abu Nasr Shams al-Muluk Duqaq (død 8. juni 1104) var seldsjukkenes hersker i Damaskus fra 1095 til 1104.
Liv og virke
Bakgrunn
Abu Nasr Shams al-Muluk Duqaq var sønn av den seldsjukkenes hersker i Syria, Tutush I, og Khatun Safwat al-Mulk. Han var bror av Radwan.
Hersker
Da deres far døde i 1095, gjorde Radwan krav på Syria, og Duqaq arvet til å begynne med territoriet i Al Jazira og levde sammen med sin bror i Aleppo.
Duqaq gjorde snart opprør og tok kontroll over Damaskus og kastet nesten Syria ut i anarki og borgerkrig. Duqaq hadde støtte fra Yaghi-Siyan av Antiokia som mislikte Radwans atabeg, Janah ad-Dawla. Ilghazi, guvernøren i Jerusalem, sluttet seg også til Yaghi-Siyan og Duqaq. Radwan allierte seg med Ilghazis bror, Sokman.
Radwan angrep Yaghi-Siyan, og da Duqaq og Ilghazi kom til unnsetning, beleiret Radwan Damaskus også. Men Radwan kranglet snart med Janah ad-Dawla som tok Homs fra ham, og med sin atabeg ute av alliansen, var Yaghi-Siyan mye mer villig til å hjelpe ham. Disse to skulle til å angripe Shaizar da de hørte om ankomsten til det første korstog. Alle de forskjellige alliansene ble oppløst og alle dro hjem til sine byer. Hadde minst en av alliansene blitt opprettholdt, eller alle hadde samarbeidet, er det ikke sikkert at korstoget hadde lyktes.
Vinteren 1097–98 ble Antiokia beleiret av korsfarerne, og Yaghi-Siyan og hans sønn Shams ad-Dawla ba om hjelp fra Duqaq. Den 30. desember 1097 ble forsterkninger fra Duqaq beseiret av styrker som sanket mat for Bohemond av Taranto, og Duqaq trakk seg tilbake til Homs. Duqaq sluttet seg senere til Kerboga av Mosul for å angripe korsfarerne etter at de hadde okkupert Antiokia i juni 1098, men i løpet av slaget deserterte Duqaqs linje og Kerbogha ble beseiret. Duqaqs territorier i Jazira ble tatt av opprørske vasaller under okkupasjonen av Syria. Duqaq tok tilbake Diyarbakır i 1099.
Duqaq la et bakhold for Baldwin I av Edessa ved Nahr al-Kalb i 1100, mens Baldwin var på vei til Jerusalem for å etterfølge sin bror Godfred av Bouillon som konge. Baldwins menn holdt et trangt fjellpass og Duqaqs styrker klarte ikke å bryte gjennom. Baldwin seiret og fortsatte til Jerusalem.
Homs ble gjenerobret av Duqaq i 1103 da Janah ad-Dawla, Radwans tidligere atabeg, ble myrdet. Duqaq ble syk i 1104, og på råd fra sin mor, utnevnte han sin egen atabeg, Toghtekin som atabeg for sin unge sønn, Tutush II. Han døde 8. juni samme år. Toghtegin fjernet etter kort tid Duqaqs dynasti og etablerte Burid-dynastiet som skulle herske i Damaskus det neste halve århundret.
Kilder
- Kenneth Setton, red A History of the Crusades, vol. I. University of Pennsylvania Press, 1958 (på internett).
- The Damascus Chronicle of the Crusades: Extracted and Translated from the Chronicle of Ibn al-Qalanisi, H.A.R. Gibb, London, 1932.