Borgerkrig

I denne artikkelen vil vi utforske temaet Borgerkrig fra forskjellige vinkler for å bedre forstå dets betydning og innvirkning på dagens samfunn. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, har Borgerkrig vært et tema for interesse og debatt på ulike områder, og tiltrekker seg oppmerksomheten til eksperter og fagfolk fra ulike fagområder. Gjennom denne artikkelen vil vi analysere de forskjellige perspektivene på Borgerkrig, samt dens mulige implikasjoner for fremtiden. Vi vil også undersøke konkrete eksempler som illustrerer relevansen til Borgerkrig i samtidskonteksten. Til slutt vil vi stille spørsmål og refleksjoner som inviterer leseren til å utdype sin kunnskap og forståelse av Borgerkrig.

Deler av den finske byen Tammerfors ødelagt, etter slaget om Tammerfors, under den finske borgerkrigen (januar til mai, 1918)

Borgerkrig er en indre krig i en nasjon mellom landets innbyggere. Dette er kriger som kjempes innenfor én stat. Krigene startes som oftest ved at det er noen grupper i et land, eller en stat, som blir uenige. Men det skal mye til før det blir væpnet krig. En borgerkrig forstås gjerne i henhold til fire kategorier narrativer:

  • Etniske konfliktlinjer, hvor konflikten mellom folkegrupper utarter, definert i et spenn mellom avstamning, opphavsmyter og identitet.
  • Økonomiske konflikter, hvor konfliktmarkøren i fortellingen om krigen ofte knytter seg til nødvendige ressurser som vann, energi, mat og territorium, med videre forbindelser, foruten klasseskiller.
  • Religiøse konfliktlinjer, hvor konflikten ses i lys av sivilisasjonsdannende entiteter som i visse tilfeller framstår uforsonlige.
  • Ideologiske konfliktlinjer, hvor konflikten forsøkes ses i lys av de teoretiske overbyggene beslutningstakere har å støtte seg til: Pragmatikken.

Mange land på alle kontinenter har slitt med borgerkriger. I noen tilfeller har folkemord ledsaget en borgerkrig, og mange borgerkriger krever stadig store sivile tap av liv og verdier.

Genèvekonvensjonen

Genèvekonvensjonen definerer ikke termen borgerkrig spesielt. Derimot beskrives kriterier for handlinger som klassifiseres som «væpnet konflikt som ikke er av internasjonal karakter», som med andre ord innbefatter borgerkrig. Blant kriteriene finnes fire krav for at det skal kalles borgerkrig: [1] [2]:

  1. Gruppen i opprøret må være i besittelse av en del av det nasjonale territoriet.
  2. Opprørets sivile myndighet må ha en de facto kontroll over befolkningen innom en viss del av det nasjonale territoriet.
  3. Gruppen i opprør må ha en viss mengde erkjent som krigførende.
  4. Den rettslige regjeringen er «skyldig i å anvende seg av vanlige militære styrker mot rebeller organisert som militære».

Liste over borgerkriger

Referanser

  1. ^ ^ Siste utgave av den Fjerde Genèvekonvensjonen, (Utgåva II-B, p. 121)
  2. ^ ^ Internationella Rödakorskommitténs kommentar om den tredje Genèvekonventionenon, artikel III, Sektion "A. Cases of armed conflict"
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.