Abraham Bloemaert

Denne artikkelen vil ta for seg temaet Abraham Bloemaert, som har vært gjenstand for debatt og interesse på ulike områder. Abraham Bloemaert har vakt stor oppmerksomhet på grunn av sin relevans i dagens samfunn og dens innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet. Gjennom historien har Abraham Bloemaert spilt en grunnleggende rolle i utviklingen av menneskeheten, og har vært gjenstand for studier og forskning i flere disipliner. I denne forstand vil ulike perspektiver og tilnærminger knyttet til Abraham Bloemaert bli analysert, med sikte på å gi en helhetlig og berikende visjon om dette temaet. Gjennom en streng og kritisk analyse er målet å fordype seg i de ulike aspektene som kjennetegner Abraham Bloemaert, samt dens implikasjoner og konsekvenser i dag.

Abraham Bloemaert
Født25. desember 1564
Gorinchem, De forente Nederlandene
Død27. januar 1651 (86 år)
Utrecht, De forente Nederlandene
BeskjeftigelseKunstmaler, grafiker, grafiker, gravør, trykker, raderer, kobberstikker, tegner, grafiker (tresnitt), akvarellmaler, billedkunstner Rediger på Wikidata
FarCornelis Bloemaert I[1]
BarnCornelis Bloemaert[1][2]
Hendrick Bloemaert[1][2]
Frederik Bloemaert[1][2]
Adriaen Bloemaert[1][2]
NasjonalitetDe forente Nederlandene[3]
FeltMaleri
Elev avJean Bassot, Gerrit Hendricksz. Splinter, Cornelis Bloemaert I, Joos de Beer, Hieronymous Francken I
PeriodeManierismen, Utrecht-skolen
Abraham Bloemaert på Commons
Hyrdinne fra 1628. Kunsthalle, Karlsruhe.
«Alegori over vinter», 1625–30
Lignelsen om hveten og ukruttet

Abraham Bloemaert (født 25. desember 1564 i Gorinchem, død 27. januar 1651 i Utrecht[4]) var en nederlandsk maler og grafiker med spesialisering i gravering og kobberstikk, virksom i Utrecht.

Han tilhørte den nordiske mannerismen fra omkring 1585, men senere tilpasset han seg til mer å passe de nye barokke strømningene. Han malte historiske-, mytologiske-, og bibelske motiver, landskap og andre motiver.

Liv og virke

Bloemaert var født i Gorinchem som sønn av arkitekt og billedhugger Cornelis Bloemaert, som flyttet med sin familie til Utrecht i 1575, hvor Bloemaert ble opplært av sin far, såvel som Gerrit Splinter (som selv hadde fått undervisning av Frans Floris) og Joos de Beer.[5] Ifølge Karel van Mander lærte han ikke noe særlig av dem.

I årene 1581–1583 oppholdt han seg tre år i Paris hvor han studerte under en Jehan Bassot, muligens er dette Jean Cousin den yngre og senere under en Maistre Herry.[5] Mens han oppholdt seg i Fontainebleau mottok han ytterligere opplæring fra landsmannen Hieronymus Francken.[5]

Han vendte tilbake til Utrecht i 1583 umiddelbart før den franske hugenottkrigen hvor store deler av Fontainebleau slott ble ødelagt. Da faren ble utnevnt til statsbyggmester i 1591 fulgte Abraham ham og etter farens død i 1593 vendte han igjen tilbake til Utrecht, hvor han grunnla et verksted og ble medlem av det lokale Utrecht Sint-Lucasgildet i 1594.

Mange av Bloemaerts malerier ble bestilt av Utrechts katolske schuilkerk[6]

Bloemaert drev tydeligvis med suksess, for i 1671 hadde han midler til å kjøpe et stort hus i Mariakerkhof, sentrum for det katolske samfunnet i Utrecht. Men i motsetning til den protestantiske Paulus Moreelse og på tross av sin velstand, involverte Bloemaert seg aldri i politikk. Han involverte seg derimot i det intellektuelle livet i Utrecht og hadde flere venner herfra, deriblant antikvaren Aernout van Buchel. I 1626 fikk verkstedet hans besøk av Elisabeth av Bøhmen, tidligere dronning av Bøhmen og året etter av Peter Paul Rubens.

Han var en begavet lærer. Blant hans mange elever var hans fire sønner Hendrick, Frederik, Cornelis og Adriaan som alle oppnådde et betydelig renommé som kunstnere i tillegg til Jan van Bijlert, Andries Both, Gerard van Honthorst, Leonaert Bramer, Bartholomeus Breenbergh, Hendrick ter Brugghen, Jacob Gerritsz. Cuyp, Willem van Drielenburg, Wybrand de Geest, Nikolaus Knüpfer, Cornelius van Poelenburgh, Henrik Schook, Matthias Stom, Herman van Swanevelt, Dirck Voorst og Jan Weenix.

Bloemaert var gift to ganger, første gang i 1592 med Judith van Schonenburch fra Utrecht; hun døde barnløs i 1599. I 1600 giftet han seg igjen, denne gang med Gerarda de Roij, som fødte ham minst åtte barn, hvorav minst fire sønner ble kunstnere. Abraham Bloemaert døde i Utrecht og ligger begravet i St.-Katharinen-Kathedralen i byen.

Kopier utført i Bloemaerts levetid etter stikk av hans bilde «Lasarus oppvekkelse» finnes i Norge i Mariakirken i Bergen.

Referanser

  1. ^ a b c d e ECARTICO, ECARTICO person-ID 1029, besøkt 8. januar 2024
  2. ^ a b c d Union List of Artist Names, ULAN 500007342, utgitt 2. mars 2019, besøkt 22. mai 2021
  3. ^ det svenske Nasjonalmuséets kunstnerliste, KulturNav-ID 3e19a1b9-654e-49dc-a83b-11ac38886656, utgitt 12. februar 2016, besøkt 27. februar 2016
  4. ^ Abraham Bloemaert i RDKs database
  5. ^ a b c Abraham Bloemaert i Karel van Manders Schilderboeck, 1604, Digital library for Dutch literature
  6. ^ The Artist's Religion: Paintings Commissioned for Clandestine Catholic Churches in the Northern Netherlands, 1600-1800, Xander van Eck, Simiolus: Netherlands Quarterly for the History of Art, Vol. 27, No. 1/2 (1999), sidene 70-94.

Eksterne lenker