I denne artikkelen skal vi snakke om AGATA, et tema som har skapt stor interesse i dag. Fra ulike perspektiver har AGATA blitt et samlingspunkt for diskusjoner, debatter og refleksjoner. Dens relevans har overskredet ulike områder, og har skapt innvirkning på samfunn, kultur og politikk. AGATA har fanget oppmerksomheten til eksperter, forskere, akademikere og fagfolk, som har dedikert tid og krefter på å forstå betydningen og virkningen. Gjennom denne artikkelen vil vi søke å fordype oss i de forskjellige aspektene rundt AGATA, og gi en detaljert analyse som lar leserne våre forstå kompleksiteten og betydningen.
Agata | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Org.form | Ideell organisasjon | ||
Bransje | Musikkbransjen | ||
Etablert | 1999 | ||
Hovedkontor | Vilnius, Litauen | ||
Land | Litauen | ||
Adm.dir. | Agne Beggett | ||
Nettsted | agata | ||
AGATA er en ideell organisasjon som ivaretar musikkbransjens interesser og rettigheter i Litauen. Foreningen ble etablert i 1999 og håndterer blant annet lisensrettigheter og musikkrettigheter til utgivere og artister i landet. I 2011 ble AGATA landets offisielle innkrever av royaltyinntekter til låtskrivere, utøvere, komponister og produsenter.[1] AGATA er et assosiert medlem av den internasjonale bransjeorganisasjonen International Federation of the Phonographic Industry (IFPI). Siden september 2018 har AGATA ukentlig publisert hitlister over de 100 mest populære albumene og 100 mest populære låtene i Litauen. De to hitlistene er basert på fysisk og digitalt salg samt strømming over tjenester som Spotify, Deezer, Apple Music, iTunes, Google Play og Shazam.[2][3]