1810 i Sverige

Begivenheter i året 1810 i Sverige.

• Monark – Karl II, konge av Sverige
• Regent – Karl III Johan, kronprins av Sverige (på slutten av året)

• 1. januar – Den svenske tollen på varer fra landsbygden til byene avskaffes.^[1]
• 6. januar – Fred sluttes mellom Sverige og Frankrike i Paris. Sverige slutter seg til kontinentalblokaden og får tilbake Svensk Pommern.
• 7. januar – Den svenske tronfølgeren Christian August ankommer Sverige ved Svinesund.

• 10. februar – En ny svensk riksdagsordning vedtas. Man diskuterer firestandsriksdagen, uten at det blir innført.

• 9. mars – En ny svensk trykkefrihetsforordning utstedes og dermed gjeninnføres trykkefrihetsprinsippene fra 1766 og forhåndsensuren avskaffes.^[2]

• 11. mai – Den svenska riksdagen utsteder privilegier og selskapsregler for Göta kanal. Byggingen starter under ledelse av Baltzar von Platen.
• 21. mai - Norrbottens län grunnlegges i Sverige ved å skilles ut fra Västerbottens län.^[3]
• 28. mai – Kronprins Christian August dør av slag ved en militærmanøver på Kvidinge hed i Skåne. Riksmarskalk Axel von Fersen d.y. mistenkes stå bak dødsfallet.

• 20. juni – Axel von Fersen lynsjes (Fersenska mordet) av en rasende folkemasse under kronprinsens likferd i Stockholm. Svea livgarde ser på, men griper ikke inn.^[4]
• 26. juni – De siste finske soldatene i den svenske hæren, som forlater den, seiler hjem til Finland fra Stockholm.
• Juni – Løytnant Carl Otto Mörner besøker på egen hånd den franske marskalken Jean Baptiste Bernadotte og foreslår for ham at han stiller som kandidat i det svenske tronfølgervalget.

• 30. juli – Riksdagen åpnes i Örebro.

• August – Tidsskriftet Phosphoros starter å gis ut, blant annet av Per Daniel Amadeus Atterbom.^[5]
• 10. august – Den svenske riksdagens hemmelige komite anbefaler enstemmig den døde Karl Augusts bror Fredrik Kristian som svensk tronfølger. Samme kveld lykkes en franskmann ved navn Fournier, som utgir seg for å representere Bernadotte, å overtale utenriksminister Lars von Engeström til å velge Bernadotte. Han lover at den svenske staten skal få en stor pengesum (8 millioner franc) og at gods som franskmennene har konfiskert i Pommern skal leveres tilbake. Lars von Engeström begynner derfor å tale for Bernadotte i riksdagen.
• 21. august – Marskalk Jean Baptiste Bernadotte velges til svensk tronfølger ved en riksdag i Örebro. Hans sønn Oscar (I) blir arvefyrste.
• 27. august – En ny svensk skilsmisseforordning utstedes, noe som innebærer at domstolene kan innvilge skilsmisse av grunner, som tidligere hadde krevd kongelig dispensasjon. De årsaker som tidligere vært godtatte var om den ene parten var forsvunnet eller hadde vært utro, men nå ble grunner lovfestet.

• 23. september – Et mindre opprør bryter ut på den svenske øyen Saint-Barthélemy, men som kveles i sin begynnelse.^[6]

• 20. oktober – Bernadotte kommer til Sverige.

• 2. november
  • Bernadotte tar navnet Karl Johan og gjør sitt inntog i Stockholm.
  • Successionsordningen vedtas. Den er en av de fire lovene som fortsatt gjelder i den svenske grunnloven, og som gir arverett til huset Bernadottes mannlige medlemmer.
• 5. november – Karl Johan blir adoptert av Karl XIII.
• 17. november – Napoleon tvinger Sverige til å erklære Storbritannia krig. Ettersom Sverige og Storbritannia egentlig står på samme side søker svenskene under krigen mot Storbritannia så lite som mulig å forringe forholdet til Storbritannia.

• 13. desember – Karolinska Institutet grunnlegges.

• Det svenske konstitutionsutskottet (konstitusjonskomité) framlegger forslaget om at tokammerriksdag skal innføres i landet, noe som det likevel ikke blir noe av.
• I løpet av årene 1810–1850 skjer den sterkeste befolkningsøkningen i Sveriges historie.
• Kjemikeren Jöns Jacob Berzelius oppdager grunnstoffet kisel.
• Innredningsstilen empire (kalt Karl Johansstil i Sverige) slår igjennom i Sverige.
• Den svenske skärgårdsflottans Stralsund–Karlskrona-skvadron inndras. Igjen finnes Stockholms og Göteborgs skvadroner som forsetter å eksistere fram til at skärgårdsflottan avskaffes i 1871.

• 17. juli – Carl Axel Trolle, svensk godseier, riksdagsmann (død 1879)
• 4. desember – Carl Fredrik Appeltofft, svensk lege og riksdagspolitiker (død 1888)

• 8. januar – Daniel Melanderhjelm, svensk matematiker og astronom (født 1726)
• 10. mars – Daniel Boëthius, svensk filosof (født 1751)
• 5. april – Carl Axel Wachtmeister, svensk greve, riksmarskalk, justisråd og justiskansler, en af rikets herrar, riksdrots 1787–1809, justisstatsminister fra 1809 (født 1754)
• 28. mai – Christian August, svensk kronprins (født 1768)
• 20. juni – Axel von Fersen d.y., svensk greve og riksmarskalk, elsker til den franske dronningen Marie Antoinette (født 1755)