Ḥamdānidene
I dagens verden har Ḥamdānidene blitt et tema med økende interesse for et bredt spekter av mennesker. Dens relevans varierer fra den personlige til den profesjonelle sfæren, og påvirker ulike områder av dagliglivet. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Ḥamdānidene fått enda større betydning, og generert debatter, forskning og utvikling som har forandret måten vi oppfatter og nærmer oss dette temaet. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger knyttet til Ḥamdānidene, for å fordype oss i dens relevans og implikasjoner i dagens verden.
| Ḥamdānidene | |||
|---|---|---|---|
| الحمدانيون Al-Ḥamdāniyūn | |||
|
| |||
| Grunnlagt | 890 (Julian) | ||
| Opphørt | 1004 (Julian) | ||
| Hovedstad | Al-Mawṣil, Ḥalab | ||
| Styreform | Monarki | ||
| Statsoverhode | ʾAmīr | ||
| Offisielle språk | Arabisk | ||
| Religion | Sjiaislam (offisielt), sunniislam, kristendom | ||
| Eksisterte | 890 - 1004 | ||
.PNG)
Ḥamdānidene (arabisk: الحمدانيون; al-Ḥamdāniyūn) var et sjiittisk arabisk dynasti som hersket over deler av Nord-Irak og Syria fra 890 til 1004. Dynastiet var grunnlagt av Banū Ḥamdān (بنو حمدان), som hevdet å nedstamme fra den gamle kristne stammen Banū Taġlib fra Mesopotamia.
Ḥamdānid-dynastiet ble grunnlagt av Ḥamdān ibn Ḥamdun (derav ḥamdānidene) da han ble utnevnt av ‘Abbāsīd-kalifen som guvernør for Mardin i det sørøstlige Anatolia i 890.
Hans sønn ʿAbd Allah ibn Ḥamdān ble deretter utnevnt til guvernør for al-Mawṣil i dagens Nord-Irak i 906, og i 914 erobret han ‘abbāsīdhovedstaden Bagdad. Hans sønner ble videre innsatt som guvernører i al-Mawṣil og Ḥalab. Senere var Nāṣir ad-Dawlahs styre i al-Mawṣil og Diyarbakır til de grader tyrannisk at han ble avsatt av sin egen familie.
Ḥamdānidene fortsatte å styre i al-Mawṣil fram til 990, til tross for deres store nederlag mot buwayhidene i 979. Etter dette var området de hadde kontroller i Nord-Irak delt mellom ʿuqaylidene og marwanidene.
ʿAlī Sayf ad-Dawlah, "Rikets sverd," hersket over Nord-Syria og Ḥalab, hvor han ble den viktigste motstanderen mot Det bysantinske rikets ekspansjon. Hans hoff var et kultursenter på grunn av dets støtte til arabisk litteratur, men det mistet sin status etter bysantinerne erobret Ḥalab.
For å stoppe bysantinernes frammarsj ble Ḥalab underlagt de egyptiske fāṭimidenes herredømme, men i 1004 ble ḥamdānidene avsatt av de nye fāṭimidherskere.
Ḥamdānidiske herskere
Al-Ǧazīra
- Ḥamdān ibn Ḥamdun (890-895?)
- Al-Ḥusayn ibn Ḥamdān (895-916)
- ʿAbd Allah ibn Ḥamdān (906-929)
- Nāṣir ad-Dawlah (929-967)
- ʿAdid ad-Daulah (967-980)
- Abū Ṭahir Ibrahīm ibn al-Ḥasan (989-997)
- Abū ʿAbd Allah al-Ḥusayn ibn al-Ḥasan (989-997)
Ḥalab
- ʿAlī Sayf ad-Dawlah (945-967)
- Saʿd ad-Dawlah (967-991)
- Saʿīd ad-Dawlah (991-1002)
- Abū Ḥasan ʿAlī (1002–1004)
- Abul al-Maʿāli Šarīf (1004–1004)