I denne artikkelen vil vi utforske Østaper i dybden, analysere dens opprinnelse, innvirkning og relevans i dag. Østaper er et tema som har fanget interessen til mange mennesker rundt om i verden, ettersom det dekker viktige sider ved vårt samfunn, kultur eller historie. Gjennom denne teksten vil vi undersøke ulike perspektiver og meninger om Østaper, med sikte på å tilby en helhetlig og fullstendig visjon om dette temaet. Ved slutten av lesingen håper vi at leserne vil ha en dypere og mer meningsfull forståelse av Østaper, slik at de kan reflektere og danne sine egne konklusjoner om det.
Østaper | |||
---|---|---|---|
![]() Gibraltarape (dyreaper)
| |||
Nomenklatur | |||
Catarrhini E. Geoffroy, 1812 | |||
Populærnavn | |||
østaper, smalneseaper | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Pattedyr | ||
Orden | Primater | ||
Infraorden | Høyere aper | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 110 | ||
Habitat: | terrestrisk og trelevende | ||
Utbredelse: | global | ||
Inndelt i | |||
Østaper eller smalneseaper (Catarrhini) er de ekte apene som forekommer i Afrika og Eurasia, noe også navnet antyder («øst for Atlanterhavet»). Gruppens navn fremhever forskjellene mellom østapene (smalneseapene) og vestapene (bredneseapene).
Gruppens vitenskapelige navn, Catarrhini eller Catarhini (gresk κατά = «nedover», ρις = «nese»), henviser til at neseborene i de smale nesene viser nedover. Et annet avledet fellestrekk er at østapene mistet én premolar, slik at tannformelen er 2-1-2-3 (og dermed totalt 32 tenner). Mens menneskeapene mangler hale, har de fleste dyreaper halen i behold, selv om ingen av dem har gripehale.
Øst- og vestapenes stamarter skilte lag for 100 millioner år siden, da kontinentaldriften adskilte Afrika og Sør-Amerika. Mennesket er den eneste arten av østapene som også forekommer i Amerika og Australia.
De høyere apene består av tre distinkte grupper:[1]