I dagens verden har Ørjeelva fått unektelig relevans. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens innflytelse på populærkulturen eller dens betydning i akademia, har Ørjeelva blitt et tema av interesse for et bredt spekter av mennesker. Fra sin opprinnelse til sin utvikling i dag, har Ørjeelva satt sitt preg på ulike områder av menneskelig kunnskap. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Ørjeelva, og analysere dens betydning og implikasjoner i det moderne samfunn. Ved hjelp av en tverrfaglig tilnærming vil vi undersøke hvordan Ørjeelva har formet og fortsetter å forme verden vi lever i.
Ørjeelva | |||
---|---|---|---|
Ørjeelva forbi Ørje Brug | |||
Land | ![]() | ||
Fylke | Østfold | ||
Kommune | Marker | ||
Lengde | 3,5 km | ||
Start | Rødenessjøen ved Ørje | ||
– Høyde | 118,44 moh. | ||
– Koord. | 59°29′00″N 11°39′14″Ø | ||
Munning | Øymarksjøen | ||
– Høyde | 108,57 moh. | ||
– Koord. | 59°28′04″N 11°39′22″Ø | ||
Ørjeelva er en kort elvestrekning mellom Rødenessjøen og Øymarksjøen i Haldenvassdraget.[1]
Elva er regulert ved utløpet fra Rødenessjøen. Her ligger Ørje kraftverk, og det er sluser som muliggjør båttrafikk mellom sjøene. Det ble imidlertid i 2009 anbefalt at slusene her holdes stengt for å hindre spredning av krepsepest.[2] De ble imidlertid åpnet igjen i 2015 etter at det året før var konstatert krepsepest også i Rødenessjøen over slusene.[3]
Foruten ørret finnes det blant annet lagesild (lokalt: vemme) og krøkle (lokalt: slom). Krøkla går opp i elva i store mengder om våren for å gyte.[4]