Øivin Fjeldstad

I dag er Øivin Fjeldstad en sak som er tilstede i alle samfunnssfærer. Fra politikk til popkultur har Øivin Fjeldstad blitt en konstant snakkis. Denne trenden har ført til økt oppmerksomhet og interesse for Øivin Fjeldstad, både fra eksperter og lekfolk. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene ved Øivin Fjeldstad, fra dens historiske opprinnelse til dens innvirkning på verden i dag. Vi vil analysere hvordan Øivin Fjeldstad har utviklet seg over tid og undersøke dens innflytelse på ulike områder. I tillegg vil vi diskutere fremtidige implikasjoner av Øivin Fjeldstad og hvordan det kan påvirke livene våre i fremtiden.

Øivin Fjeldstad
Født2. mai 1903[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Christiania[1]
Død16. okt. 1983[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (80 år)
Oslo[1]
BeskjeftigelseDirigent, komponist, konsertmester, fiolinist Rediger på Wikidata
BarnLise Fjeldstad
Øivin Skappel Fjeldstad
NasjonalitetNorge
GravlagtVestre gravlund
Musikalsk karriere
SjangerKlassisk musikk
InstrumentFiolin[5]
IMDbIMDb · IMDb

Øivin Fjeldstad (født 2. mai 1903 i Christiania, død 16. oktober 1983 i Oslo) var en norsk dirigent og fiolinist.

Fiolinist og pedagog

Fjeldstad debuterte som fiolinist i Christiania i 1921, etter studier ved konservatoriet i Christiania og senere i Leipzig. I en årrekke var han førstefiolinist og senere 3. konsertmester i Oslo Filharmoniske Orkester og konsertmester i Radioorkestret som bestod av Filharmoniens musikere delt i to hold som skiftet annenhver måned om å gjøre tjeneste som radioorkester. Han hadde sin dirigentdebut i Oslo i 1931, og etter videre studier med Clemens Krauss i Berlin ble Fjeldstad i 1946 ansatt som kapellmester i NRK.

Som fiolinpedagog var han i mange år knyttet til konservatoriet i Oslo hvor han utdannet fiolinister som Henry Johnsrud og Kaare Sæther som begge ble stemmeledere i henholdsvis 1. og 2. fiolingruppen i Oslo Filharmoniske Orkester

Dirigent

I årene 1950–1955 ledet han en rekke operaoppførelser på Det Nye Teater i Oslo og med blant annet Anne Brown på scenen var dette de første oppførelser av operaer av den amerikanske komponisten Gian-Carlo Menotti i Europa.[trenger referanse] I 1953 hadde man suksess med Purcells Dido og Aeneas med Kirsten Flagstad og Bjarne Buntz i tittelrollene. I årene 1959-61 var Fjeldstad Den Norske Operas 1. kapellmester. Fra 1962 til 1969 var han sjefdirigent og kunstnerisk leder for Oslo-Filharmonien med Herbert Blomstedt som kapellmesterkollega.

I perioden 1961–1974 var Fjeldstad også fast dirigent for det britiske ungdomsorkesteret The National Youth Orchestra of Great Britain. Foruten en rekke konserter i Storbritannia ledet han dette orkesteret også på turneer bl.a. til Tyskland, Sovjetunionen og i Norden. Fjeldstad gjestet også en rekke utenlandske orkestre og gjorde innspillinger med både London Symphony Orchestra, Wiener Symphonikerne, The National Youth Orchestra of Great Britain og Oslo-Filharmonien.

Fjeldstad gjorde hovedsakelig innspillinger med norsk musikk, men også den første fullstendige innspillingen av Richard Wagners Götterdämmerung, med blant annet Kirsten Flagstad, som ble utgitt i 1956. Han var dirigent for Cæciliaforeningen i Oslo fra 1957 til 1977 og for Vestfold Symfoniorkester fra 1969 til 1982. I 1978 ble han tildelt Vestfold fylkeskommunes Kunstnerpris og i 1982 ble han æresmedlem av Norsk Tonekunstnersamfund.

Fjeldstad var kjent som en fremragende akkompagnatør og dirigerte de wienerklassiske komponister med forkjærlighet.[trenger referanse] Mozart, Beethoven og særlig Brahms sto ofte på hans konsertprogrammer. I tillegg var Fjeldstad i hele sin karriere en forkjemper for ny musikk, først gjennom sitt arbeid i The International Society for Contemperary Music og «Ny Musikk», og deretter som en forkjemper for samtidige norske komponister.[trenger referanse] Spesielt samarbeidet han med Fartein Valen nevnes. I 1950 gjorde Norsk Film en innspilling av Valens fiolinkonsert med Camilla Wicks som solist og Fjeldstad som dirigent. Fjeldstad ble dessuten formann i «Valenselskapet» i 1958. Andre komponister han arbeidet tett med var Sparre Olsen, Geirr Tveitt, Klaus Egge, David Monrad Johansen, Ludvig Irgens-Jensen, Arne Nordheim og Antonio Bibalo.

Utmerkelser og medlemskap

Øivin Fjeldstad var kommandør av St. Olavs Orden, hadde Kongens fortjenstmedalje i gull og ble også tildelt utmerkelser i Belgia, Finland, Østerrike og Nederland. I 1978 ble han tildelt Vestfold fylkeskommunes kunstnerpris.

Fjeldstad var frimurer.

Familie

Øivin Fjelstad var far til skuespilleren Lise Fjeldstad, siviløkonomen og politikeren Øivin Skappel Fjeldstad og fysioterapeut Tone Skappel Hauge.

Referanser

  1. ^ a b c d Grove Music Online, DOI 10.1093/GMO/9781561592630.ARTICLE.09768, besøkt 28. august 2024
  2. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Øivin Fridtjof Fjeldstad, Norsk biografisk leksikon ID Øivin_Fjeldstad, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 13893963x, besøkt 10. oktober 2015
  4. ^ a b Internet Movie Database, IMDb-ID nm0280752, besøkt 12. august 2015
  5. ^ (på en) Grove Music Online, Oxford University Press, , DOI 10.1093/GMO/9781561592630.ARTICLE.09768, Wikidata Q30532476, https://www.oxfordmusiconline.com/grovemusic/ 

Eksterne lenker

Forgjenger  Dirigent Oslo-Filharmonien
sammen med Herbert Blomstedt
1962–1969 		Etterfølger