I dagens verden har Élie Cartan blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. De siste årene har interessen for Élie Cartan vært økende, noe som har skapt en debatt rundt implikasjoner og konsekvenser på ulike områder. Fra den politiske til den kulturelle sfæren har Élie Cartan vakt interesse hos akademikere, aktivister, politikere og vanlige borgere. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Élie Cartan, analysere virkningen, utviklingen og mulige løsninger for å møte utfordringene den utgjør.
Élie Cartan | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 9. apr. 1869[1][2][3][4]![]() Dolomieu (Isère, Frankrike)[1][5] | ||
Død | 6. mai 1951[1][2][3][4]![]() Paris (Seine, Frankrike)[1][5] | ||
Beskjeftigelse | Matematiker, universitetslærer, fysiker ![]() | ||
Embete | |||
Utdannet ved | École normale supérieure Lycée Janson-de-Sailly Faculté des sciences de Paris Universitetet i Paris, Sorbonne[6] | ||
Doktorgrads- veileder | Gaston Darboux[7] Sophus Lie | ||
Ektefelle | Marie-Louise Cartan | ||
Søsken | Anna Cartan | ||
Barn | Henri Cartan Jean Cartan Hélène Cartan Louis Cartan | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Gravlagt | Cimetière de Dolomieu | ||
Medlem av | 10 oppføringer
Royal Society (1947)
Det franske vitenskapsakademiet (1931) Det rumenske akademi Accademia Nazionale dei Lincei (1927) Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Det Norske Videnskaps-Akademi (1926) London Mathematical Society (1939) Bureau des longitudes Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL National Academy of Sciences (1949–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) | ||
Utmerkelser | Leconte-prisen (1930) Prix Poncelet (1920) Lobatsjevskij-prisen (1937)[8] Kommandør av Æreslegionen Utenlandsk medlem av Royal Society (1947)[9] | ||
Élie Joseph Cartan (født 9. april 1869, død 6. mai 1951) var en fransk matematiker som gjorde flere fundamentale undersøkelser av differensialligninger og Lie-grupper og fortsatte arbeidene til Sophus Lie. Han bidro også til forskningen innen matematisk fysikk, differensialgeometri, gruppeteori og kvantemekanikk.[10][11]
Han ble av mange regnet som en av de største matematikerne på 1900-tallet.[11][12]
Han var professor i Nancy fra 1903 og ved Sorbonne fra 1912. Hans samlede verker ble gitt ut den av den franske matematikerforeningen i 1952.
I tillegg var han far til en annen innflytelsesrik matematiker, Henri Cartan, fysikeren Louis Cartan, matematikeren Hélène Cartan og komponisten Jean Cartan.