Élie Cartan

I dagens verden har Élie Cartan blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. De siste årene har interessen for Élie Cartan vært økende, noe som har skapt en debatt rundt implikasjoner og konsekvenser på ulike områder. Fra den politiske til den kulturelle sfæren har Élie Cartan vakt interesse hos akademikere, aktivister, politikere og vanlige borgere. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Élie Cartan, analysere virkningen, utviklingen og mulige løsninger for å møte utfordringene den utgjør.

Élie Cartan
Født9. apr. 1869[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Dolomieu (Isère, Frankrike)[1][5]
Død6. mai 1951[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (82 år)
Paris (Seine, Frankrike)[1][5]
BeskjeftigelseMatematiker, universitetslærer, fysiker Rediger på Wikidata
Embete
  • President of the French Academy of Sciences (1946–1946) Rediger på Wikidata
Utdannet vedÉcole normale supérieure
Lycée Janson-de-Sailly
Faculté des sciences de Paris
Universitetet i Paris, Sorbonne[6]
Doktorgrads-
veileder
Gaston Darboux[7]
Sophus Lie
EktefelleMarie-Louise Cartan
SøskenAnna Cartan
BarnHenri Cartan
Jean Cartan
Hélène Cartan
Louis Cartan
NasjonalitetFrankrike
GravlagtCimetière de Dolomieu
Medlem av
10 oppføringer
Royal Society (1947)
Det franske vitenskapsakademiet (1931)
Det rumenske akademi
Accademia Nazionale dei Lincei (1927)
Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen
Det Norske Videnskaps-Akademi (1926)
London Mathematical Society (1939)
Bureau des longitudes
Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL
National Academy of Sciences (1949–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)
UtmerkelserLeconte-prisen (1930)
Prix Poncelet (1920)
Lobatsjevskij-prisen (1937)[8]
Kommandør av Æreslegionen
Utenlandsk medlem av Royal Society (1947)[9]

Élie Joseph Cartan (født 9. april 1869, død 6. mai 1951) var en fransk matematiker som gjorde flere fundamentale undersøkelser av differensialligninger og Lie-grupper og fortsatte arbeidene til Sophus Lie. Han bidro også til forskningen innen matematisk fysikk, differensialgeometri, gruppeteori og kvantemekanikk.[10][11]

Han ble av mange regnet som en av de største matematikerne på 1900-tallet.[11][12]

Han var professor i Nancy fra 1903 og ved Sorbonne fra 1912. Hans samlede verker ble gitt ut den av den franske matematikerforeningen i 1952.

I tillegg var han far til en annen innflytelsesrik matematiker, Henri Cartan, fysikeren Louis Cartan, matematikeren Hélène Cartan og komponisten Jean Cartan.

Referanser

  1. ^ a b c d Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119240424, besøkt 14. august 2015
  2. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 10903, oppført som Élie Joseph Cartan
  3. ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som Élie Joseph Cartan, Proleksis enciklopedija-ID 14621
  4. ^ a b Roglo, Roglo person ID p=elie;n=cartan
  5. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Картан Эли Жозеф, besøkt 28. september 2015
  6. ^ Mathematics Genealogy Project
  7. ^ Mathematics Genealogy Project, verkets språk engelsk, Mathematics Genealogy Project-identifikator 81192, besøkt 8. august 2016
  8. ^ medal.kpfu.ru
  9. ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 64
  10. ^ Élie Cartan hos Mathematics Genealogy Project
  11. ^ a b O'Connor, J J; Robertson, E F (1999). Great Mathematicians of the 20th century (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 25. november 2020. Besøkt 9. januar 2018. 
  12. ^ Allen, James Dow. «Greatest Mathematicians born between 1860 and 1975 A.D.». fabpedigree.com. Besøkt 19. september 2017.