Ærlig talt

Objektivitet: Artikkelen mangler helt referanser fra gode tredjepartskilder Obs! Endringer som mangler kildehenvisning og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet.

Ærlig talt: memoarer 1944–2007 er selvbiografien til Carl Ivar Hagen som ble gitt ut i 2007.

NRK satte opp et debattprogram i beste sendetid i forbindelse med utgivelse av boken der Hagens språkbruk ble debattert. Denne oppmerksomhet kan skyldes at hans kone Eli Hagen nylig også hadde gitt ut en selvbiografi med friske uttalelser om personer som er kjent i norsk politikk. Dessuten ble språkbruken sammenholdt med Thorbjørn Berntsen, «leppa fra Grorud», selv om kritikerne forventet en annen slang fra forretningsmannen fra Røa.

I boken omtales mange personer med kraftige karakteristikker som gir et viktig innblikk i Hagens personlighet og selvforståelse, og Hagen byr på "friske" uttalelser om en rekke politikere og kollegaer i Stortinget. Hans direkte talemåte kan dermed anses som et dypere og mer sannferdig uttrykk enn høfligere og forfinede uttalelser.

I boken kommer Carl I. Hagen med en rekke karakteristikker av politiske motstandere. Eksempler på personer som får ros er Lars Sponheim, som omtales som en person med «smittende humør og sjarmerende fremferd» som er «positiv, hyggelig og pågående»^[1], og Dagfinn Høybråten, som beskrives som «korrekt, kunnskapsrik, opptatt av tekniske forhold og søkte å fremstå som en lyttende og interessert statsråd».^[2] Omtalen av Kjell Magne Bondevik er delt. Bondevik beskrives som «hyggelig, imøtekommende, smilende og blid» samtidig som han er «opptatt av å være konstruktiv og få ting til».^[3] Hagen gir også Bondevik negativ personkarakteristikk.

Boken omhandler alt fra hans barndom og hans vei til hvor han er nå. Boken dekker også dannelsen av Fremskrittspartiet i 1977. Han omtaler også strategiske og politiske valg, og hvordan livet var som partiformann og stortingspolitiker.

I boken kan man også lese om blant annet Anders Langes parti, «kronprinsene» i partiet, striden med Bondevik, Bolkesjø-oppgjøret, Søviknes-saken og om når Bondevik gikk av etter å ha stilt kabinettsspørsmål i Stortinget i den såkalte gasskraftsaken.^[4]