I dagens verden har Ármanns saga ok Þorsteins gála blitt et tema med stor relevans og debatt. Interessen og oppmerksomheten rundt Ármanns saga ok Þorsteins gála har vært økende de siste årene, ettersom den har blitt et sentralt tema på ulike samfunnsområder. Fra Ármanns saga ok Þorsteins gála person eller historisk begivenhet, til Ármanns saga ok Þorsteins gála tema eller konsept, har dette emnet skapt stor interesse og kontroverser på det akademiske, politiske og sosiale området. I denne artikkelen vil vi grundig utforske virkningen og betydningen av Ármanns saga ok Þorsteins gála, samt de ulike perspektivene og meningene som finnes rundt dette emnet.
Ármanns saga ok Þorsteins gála («Sagaen om Ármann og Torstein») er en relativt nyskrevet islendingesaga fra 1600-tallet[1], skrevet av presten og forfatteren Jón Þorláksson (ca. 1643-1712). Historien foregår i Norge, Island og Bjarmeland på 900-tallet og «er skrevet i slutningen af det 17. årh. efter et forlæg fra 1637, nemlig de oprindelige Ármanns rímur af Jón Guðmundsson lærði (1574-1659). Sagaen er skrevet i stil med de yngre fornaldersagaer; rímurdigteren har benyttet enhver mundtlig tradition»[2]. Sagaen ble tatt med i Guðni Jónssons utgave av sagaer i 1947.