I den moderne verden har Ørnevegen inntatt en avgjørende rolle i dagens samfunn. Enten det er innen teknologi, politikk, kultur eller miljø, har Ørnevegen blitt et tema med stor relevans og debatt. Fra opprinnelsen til den nåværende virkningen har Ørnevegen vakt interesse hos akademikere, forskere, opinionsdannere og vanlige borgere. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Ørnevegen, analysere implikasjoner, utfordringer og mulige løsninger. Bli med oss på denne oppdagelses- og refleksjonsreisen om Ørnevegen!
Ørnevegen er et vegstykke som ligger på fylkesvei 63 (tidligere riksvei) mellom Eidsdal og Geiranger. Vegen består av ni hårnålssvinger som strekker seg fra fjorden ved Grande til fjellovergangen ved Korsmyra. Ørnevegen har siden 2012 vært offisiell del av nasjonal turistveg Trollstigen-Geiranger,[1] og ble derfor årene før opprustet, spesielt ved utkikkspunktet Ørnesvingen. Veien var ferdig i 1956, før den tid gikk trafikken til Geiranger med båt fra Valldal og Eidsdal. Veien ble offisielt åpnet av fylkesmann Olav Oksvik 15. september 1955.[2]