Åkervindelslekta

I dag vil vi snakke om Åkervindelslekta. _Var1 er et tema som har fått aktualitet i nyere tid, vekket debatt og vekket interesse i ulike samfunnssektorer. Siden det dukket opp har Åkervindelslekta fanget oppmerksomheten til eksperter, forskere og til og med allmennheten, takket være dens innvirkning og relevans på forskjellige områder. I denne artikkelen skal vi fordype oss i de mest relevante aspektene ved Åkervindelslekta, utforske historien, dens nåværende betydning og implikasjonene den har for fremtiden. I tillegg vil vi analysere ulike perspektiver og meninger om saken, med sikte på å tilby en komplett og oppdatert visjon av dette spennende temaet.

Åkervindelslekta
Convolvulus cneorum
Nomenklatur
Convolvulus
L.
Populærnavn
åkervindelslekta
Klassifikasjon
Rikeplanter
Gruppeblomsterplanter
Gruppeegentlige tofrøbladete planter
Gruppeasterider
Ordensøtvierordenen
Familievindelfamilien
TribusConvolvuleae
Økologi
Antall arter: 215
Utbredelse: kosmopolitisk
Inndelt i

Åkervindelslekta (Convolvulus) er ei slekt i vindelfamilien.

Artene er ett- eller flerårige urter med krypende, opprett, klatrende eller slyngende vekst. Noen arter er teppedannende eller opprette busker. Stengelen har enkle hår eller gaffelhår. Bladene er hele, stilkete eller sittende og helrandede eller flikete. Blomstene sitter i bladhjørnene enkeltvis eller i ulike typer av blomsterstander. Krona er trakt- eller klokkeformet. Frukten er en kapsel med ett–fire svarte eller brune frø.[1][2]

Slekta omfatter mellom 150 og 250 arter og har en kosmopolitisk utbredelse. I Norge og ellers i Nord-Europa er det bare én art, åkervindel (C. arvensis), mens en rekke arter forekommer i middelhavslandene.[2][3][4][5][6]

Åkervindelslekta har kolonisert øyene i Makaronesia to ganger. Alle de endemiske vindelartene i øygruppene er forvedet, selv om de nærmeste slektningene i middelhavsområdet er urter. Det er ti endemiske arter på Kanariøyene og én på Madeira og Desertasøyene. Convolvulus fernandesii som bare vokser på Cabo Espichel i Portugal, tilhører samme gruppe som Convolvulus canariensis og er et resultat av tilbakekolonisering fra Makaronesia. I Makaronesia vokser også fire ikke-endemiske, urteaktige arter. Alle av dem, unntatt kanskje Convolvulus siculus, er innført av mennesker.[7][8][9]

Referanser

  1. ^ «Convolvulus». Flora of China. Besøkt 26. september 2020. 
  2. ^ a b «Convolvulus». Flora iberica (PDF) (på spansk). XI. Madrid: RJB/CSIC. s. 252–273. 
  3. ^ O. Polunin og A. Huxley (1978). Middelhavsflora. Norsk utgave P. Sunding. NKI-Forlaget. s. 144–145. ISBN 82-562-0490-7. 
  4. ^ M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 184–185. ISBN 0-7136-7015-0. 
  5. ^ E. von Raab-Straube (2018). «Convolvulus». Convolvulaceae. – In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 26. september 2020. 
  6. ^ J.R.I. Wood m.fl. (2015). «A foundation monograph of Convolvulus L. (Convolvulaceae)». PhytoKeys (51): 1–282. ISSN 1314-2003. PMC 4489078 Åpent tilgjengelig. PMID 26140023. doi:10.3897/phytokeys.51.7104. 
  7. ^ Mark A. Carine m.fl. (2004). «Relationships of the Macaronesian and Mediterranean floras: molecular evidence for multiple colonizations into Macaronesia and back-colonization of the continent in Convolvulus (Convolvulaceae)». American Journal of Botany. 91 (7): 1070–1085. ISSN 1537-2197. JSTOR 4123914. PMID 21653463. doi:10.3732/ajb.91.7.1070. 
  8. ^ David Bramwell og Zoë I. Bramwell (1974). Wild flowers of the Canary Islands. London og Burford: Stanley Thornes (Publishers) Ltd. s. 179–181. ISBN 0-85950-010-1. 
  9. ^ «Convolvulus». Flora Vascular de Canarias. Besøkt 26. september 2020. 

Eksterne lenker