Zamość

I dag skal vi snakke om Zamość, et tema som har vakt interesse og debatt i nyere tid. Zamość er et tema av stor relevans i dag, som har fanget oppmerksomheten til folk i alle aldre og interesser. Denne artikkelen vil ta for seg ulike aspekter knyttet til Zamość, fra dens opprinnelse og utvikling, til dens implikasjoner i dagens samfunn. Gjennom en detaljert analyse vil vi utforske de ulike perspektivene og meningene om Zamość, med sikte på å tilby et fullstendig og objektivt syn på dette temaet. Uten tvil er Zamość et fascinerende tema som mange mennesker er nysgjerrige på, og denne artikkelen søker å gi en dypere forståelse av det.

Zamość

Flagg

Våpen

LandPolens flagg Polen
VoivodskapLublin voivodskap
Ligger vedŁabuńka
Grunnlagt1580
Postnummer22-400 a 22-410
Areal30,34 kvadratkilometer
Befolkning60 148[1] (2021)
Bef.tetthet1 982,47 innb./kvadratkilometer
Høyde o.h.212 meter
Nettsidewww.zamosc.pl
Posisjonskart
Zamość ligger i Polen
Zamość
Zamość
Zamość (Polen)
Kart
Zamość
50°43′14″N 23°15′31″Ø

Torget i Zamość

Zamość (også kalt «Renessansens perle», «Arkadenes by» og «Nordens Padova») er en by i det sørøstlige Polen med 65 149 innbyggere (2014). Den ligger i Lublin voivodskap. Gamlebyen i Zamość er skrevet inn på UNESCOS liste over verdens kulturarv.

Historie

Zamość ble grunnlagt i 1580 av hetman Jan Zamoyski på handelsruten som forbinder Vest- og Nord-Europa med Svartehavet. Byen ble modellert etter italienske handelsbyer og bygget i senrenessanseperioden av Padova-arkitekten Bernardo Morando; byen er fortsatt et godt eksempel på en renessanseby fra slutten av 1500-tallet. Den har beholdt sitt opprinnelige gateplan, festningsverk, og et stort antall bygninger som blander venetianske og sentraleuropeiske arkitekturtradisjoner.

På 1500-tallet blomstret byen i sin mest omfattende og raskeste utviklingsperiode. Det tiltrakk seg ikke bare polakker, men også andre nasjonaliteter. I 1594 grunnla Jan Zamoyski Zamoyski-akademiet i Zamość. Byen møtte flere invasjonsforsøk, inkludert en kosakkbeleiring ledet av Bohdan Khmelnytskyj, lederen av opprøret mot Polen-Litauen (1648–1654), samt en annen beleiring under Karl 10. Gustavs polske krig. Både kosakkene og svenskene mislyktes i å ta byen. Bare under den store nordiske krig ble Zamość okkupert av svenske og saksiske tropper.

Under Polens første deling i 1772 ble byen annektert av Habsburgmonarkiet, og utgjorde en del av det nyopprettede Kongedømmet Galicia og Lodomeria. Kongedømmet ble et krongods under Det østerrikske keiserrike ved dets dannelse i 1804. Etter Den østerriksk-polske krigen i 1809 ble byen innlemmet i det kortvarige polske Hertugdømmet Warszawa. Det 17. polske infanteriregiment ble dannet i Zamość i 1809. I 1815 oppløste Wienerkongressen hertugdømmet og gjorde Zamość til en del av kongeriket Polen, også kalt Kongress-Polen. Byen spilte en betydelig rolle under novemberoppstanden i 1830–1831 og overga seg som det siste polske motstandspunktet. Festningen ble revet i 1866, noe som tillot byens raske vekst utenfor dens opprinnelige grenser. Under de siste stadiene av første verdenskrig befridde lokale polakker byen fra utenlandsk okkupasjon, kort tid før Polen offisielt gjenvant sin uavhengighet.

Andre verdenskrig

Under andre verdenskrig var Zamosc det eneste stedet der SS førte ut i livet sine planer om å skape nye hjem for Volksdeutsche («folketyskere», folk av tysk avstamning). Mer enn ti tusen polakker ble tvunget vekk fra sine hjem for å gi plass for tyske kolonister. Halvparten slo seg sammen med partisanene, og fra sine gjemmesteder i skogene foretok de angrep på gårder og landsbyer. Resten ble testet for «raserenhet» og deportert. 25.000 tyskere ble bosatt i området, der det fremdeles bodde 26.000 ukrainere og 170.000 polakker. Allerede tidlig i 1944 forsøkte de lokale myndighetene å overtale Himmler til å evakuere tyskerne vestover. Overfall på gårdene var en regulær hendelse, og mennene måtte sove ute i markene om natten for ikke å bli drept av motstandsbevegelsen.[2]

Vennskapsbyer

OWHC-byer og Bardejov, Loughborough, Schwäbisch Hall, Sumy, Zjovkva

Referanser

  1. ^ https://bdl.stat.gov.pl/api/v1/data/localities/by-unit/060611064011-0987510?var-id=1639616&format=jsonapi; besøksdato: 4. oktober 2022; filformat: JSON.
  2. ^ Mark Mazower: Dark Continent (s. 181), Penguin books, ISBN 0-14-024159-0

Eksterne lenker