Ytste Skotet
I dagens verden er Ytste Skotet et tema som har fått stor relevans på grunn av dets innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, har Ytste Skotet vært gjenstand for studier og debatt av eksperter innen ulike disipliner. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de forskjellige aspektene knyttet til Ytste Skotet, fra dens utvikling over tid til dens innflytelse på populærkulturen. I tillegg vil vi analysere rollen som Ytste Skotet spiller i menneskers liv i dag og dens projeksjon inn i fremtiden.
| Ytste Skotet | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 Ytste Skotet 62°24′51″N 6°53′38″Ø | |||
Ytste Skotet er et fraflyttet, veiløst og vernet gårdstun, beliggende 220 m.o.h. på Skotet i Storfjorden i Møre og Romsdal. Den er en av tre gårder hvor de to andre er Me-skotet og Inste Skotet. To km unna, 415 m.o.h., ligger Skotssætra, gårdens seter. Nede ved fjorden heter det Naustvika. [1] Navnet Skotet (uttalt Skøte) betyr høyt, fremspringende land. Skotet-gårdene betegnes som hyllegårder fordi de ligger på hyller i et ellers bratt fjellandskap.
Driftsform
Gården er godt bevart og vedlikeholdt. Den er typisk for den før- industrielle driftsformen som ble nyttet helt opptil vår tid, mangsesysleriet. Ytste skotet er representativ for de gamle driftsformene på fjell- og strandgårdene langs Storfjorden. Fjordfisket var et viktig tilskudd til gårdsdriften. Der ble drevet seterbruk, men i den siste tiden ble ystingen foretatt hjemme på gården. Det ble dyrket bygg og havre og de hadde tømmerskog til eget bruk. For å få nok for drev de utmarsksslått og høyet ble oppbevart i utløer og fraktet hjem på vinterføre. Bygningene og kulturlandskapet, slik det er blitt bevart, gjenspeiler denne driftsformen.[2]
Historie
Stedet nevnes i Flateyarbok, Formannsogur og Heimskringla. Tradisjonen sier at der var gård i Håkon den godes tid. Etter Svartedøden nevnes gården igjen i 1606. Der finnes også udaterte hustufter på stedet.
Siste brukere var på Ytste skotet Ane Karoline Vidhammar som drev gården sammen med sin sønn Knut Olav og Jenny Olea frem til gården ble fraflyttet i 1954. Stedet lå brakk til 1989 til stedet med 3000 mål ble overdratt til stiftelsen Storfjordens Venner som har rehabilitert bygningene og kulturlandskapet. Stedet er etter hvert blitt tilbakeført til den stand det var i da gården var i drift.
Fremtid
Norsk kulturråd har valgt ut Ytste Skotet til å være ett av ni prosjekter i hele landet som arbeider under emnet «Barn, unge og museum». Gården er blitt et pilotprosjekt og selve vernet forutsetter videreføring av de gamle driftsformene. I sommerhalvåret tar stiftelsen imot skoler og besøkende og holder kurs. Her er muligheter for innkvartering og servering.
Eierskap og forvaltning
Foreningen Storfjordens Venner eier Ytste Skotet og har stått for restaureringen av gården. Stiftelsen Ytste Skotet forvalter gården. Stiftelsen står for drift og vedlikehold, og er arbeidsgiver for daglig leder. Ytre Skotet er en avdeling av Stiftinga Sunnmøre Museum.
Adkomst
Adkomst med båt. Båttransport Dyrkorn – Skotet kan bestilles. Man kan også nå stedet på et par timer til fots over fjellet fra Ramstaddalen i Sykkylven.
Fra Ytste Skotet
-
Ytste Skotet. -
Ytste Skotet. -
Våningshuset. -
Lefsebaking på kjøkkenet. -
Stoveinteriør. -
Vide og åpne slåtteenger på Skotet. -
Bekkehjul som driver vedkløveren i låven. -
Låven på Ytste Skotete. Grindkonstruksjonen har likhetstrekk med bronsealderens stolpehus, men er en annen og langt mer moderne konstruksjon. Grindene konstrueres på bakken og reise på stedet.
