Xylen
I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Xylen, utforske dens mange fasetter og dens innvirkning på ulike aspekter av livet. Fra sin innflytelse i historien til dens relevans i dag, har Xylen satt et uutslettelig preg på samfunnet og fortsetter å skape debatt og refleksjon. På denne måten vil vi analysere dens utvikling over tid, dens sammenheng med andre relevante elementer og opplevelsene til de som har blitt berørt av dens tilstedeværelse. Forbered deg på å legge ut på en oppdagelsesreise og lære om Xylen, en enhet som har fanget oppmerksomheten til enkeltpersoner i alle aldre og bakgrunner.
| Xylen | |
|---|---|
| |
| Systematisk navn: | Dimetylbenzen |
| Øvrig navn: | Xylol |
| Nettoformel: | C8H10 |
| Fysiske egenskaper | |
| Molvekt | 106,16 g/mol |
| Identitetsnummer | |
| CAS-nummer: | 1330-20-7 |
Xylen (dimetylbenzen) er et hydrokarbon har store likheter med toluen. Stoffet er også kjent som xylol.
Xylen består av en benzenring med to CH3-grupper. De finnes tre isomerer av stoffet, disse kalles ortoxylen, metaxylen og paraxylen. Forstavelsen (orto-, meta-, para-) angir plasseringen til CH3-gruppene.
Ved romtemperatur er xylen er en fargeløs væske. Xylen finnes i blant annet i bensin og brukes som løsemiddel. De kjemiske egenskapene varierer noe fra isomer til isomer, smeltepunktet varierer fra -48°C (m-Xylene) til 13°C (p-Xylene). Kokepunktet er på ca. 140°C for alle de tre isomerene.
Xylen kan blant annet fremstilles fra steinkulltjære.[1]
Referanser
- ^ Lund, Erik (1989). Byggematerialer. Bekkestua: NKI forlaget. ISBN 8256219785.