Xenofon
I dagens verden har Xenofon blitt et tema av stor betydning og interesse for et bredt spekter av mennesker. Fra akademikere og fagfolk fra ulike felt til vanlige mennesker, Xenofon har fanget oppmerksomheten til mange og skapt intens debatt i samfunnet. For å bedre forstå dette fenomenet, er det avgjørende å nærme seg Xenofon fra ulike perspektiver og analysere dets mange implikasjoner. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Xenofon og undersøke dens innvirkning i ulike sammenhenger. Gjennom denne analysen håper vi å bidra til forståelse og refleksjon rundt Xenofon, samt generering av ideer og forslag for å løse dette problemet effektivt.
| Xenofon | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 430 f.Kr. Erchia | ||
| Død | ca. 354 f.Kr. Korint | ||
| Beskjeftigelse | Historiker, leiesoldat, filosof, militært personell, skribent | ||
| Embete | |||
| Barn | Gryllus[1] Diodorus[2] | ||
| Nasjonalitet | Antikkens Athen | ||
Xenofon (født ca. 430 f.Kr. i Athen, død ca. 355 f.Kr.) var en gresk hærfører, forfatter og historiker. Han er særlig kjent for sine historiebeskrivelser fra samtidens Hellas, for sine skrifter om filosofen Sokrates, og for å være opphavsmann til den første øyenvitneskildringen vi kjenner fra et felttog i oldtiden. Xenofons språk er klart og tydelig, og har vært et stilistisk forbilde. Dette har gjort at mange studenter av gammelgresk har blitt kjent med hans verker.
Hans liv
Xenofon var sønn av Gryllos, en attisk godseier, og var således født inn i det atenske aristokratiet. Som ung adelsmann ble han innrullert i kavaleriet. Han var en av elevene til filosofen Sokrates. Xenofon skrev verket Erindringer om Sokrates i perioden 390 – 370 f.Kr.
I 401 f.Kr. ble Xenofon med som leiesoldat i hæren til den persiske tronpretendenten prins Kyros den yngre for å hjelpe ham til å erobre makten i Perserriket fra kong Artaxerxes II, prinsens eldre bror. Kuppforsøket mislyktes, og Kyros falt i kamp med perserkongens armé i slaget ved Kunaxa, et sted ikke langt fra Babylon. Den greske leiesoldathærens feltherre ble deretter lokket i en felle og drept.
Grekerne måtte da velge nye ledere som kunne føre hæren tilbake fra Mesopotamia til Hellas gjennom hele Lilleasia for å bevare friheten. Xenofon ble valgt som en av de ledende generalene i denne strabasiøse ekspedisjonen. Historien om felttoget og tilbaketoget – som ble kalt de tituseners tog – er levende beskrevet i boken Anabasis, som ble skrevet da Xenofon var landsforvist, en gang mellom 390 – 380 f. Kr. Disse skildringene er av mange regnet som Xenofons beste verk. Språklig sett er Anabasis regnet som et stilmessig rent eksempel på klassisk attisk gresk, og det har derfor ofte vært et av de første verker studenter har arbeidet med.
Etter hjemkomsten ble Xenofon landsforvist fra Aten, muligens pga. hans deltakelse i felttoget, eller fordi han kjempet på Spartas side mot Aten i slaget ved Koroneia i 394 f.Kr.. Som belønning tildelte spartanerne ham et gods i Skillus, ikke langt fra Olympia.
På dette godset holdt han til i over 20 år fram til 371 f.Kr., da han måtte flykte til Korint pga. at området hvor godset lå ble erobret av Spartas fiender i krigshandlinger. I denne tjueårsperioden skrev Xenofon de fleste bøkene han er kjent for, herunder Anabasis, Hellensk historie og Kyros' oppdragelse.
En gang etter forsoningen mellom Sparta og Aten i 370 f.Kr. ble Xenofons landsforvisning opphevet, slik at han kunne flytte tilbake til Aten. Mye tyder på at han ble boende i Korint helt til han døde engang rundt 355 f.Kr.
Utvalgte verker
- Anabasis
- Hellensk historie
- Kyros' oppdragelse
- Erindringer om Sokrates
- Spartanernes statsforfatning
- Om ledelse av kavaleriet
Referanser
Litteratur
- Xenofon: Hellensk historie. Oversatt av Henning Mørland. Aschehoug. Oslo, 1966.
- Xenofon: Anabasis. Oversatt av Henning Mørland. Oslo, 1967.
- Xenofon: Erindringer om Sokrates. Oversatt av Henning Mørland. Aschehoug. Oslo, 1967.
- Xenofon: Om ledelse av kavaleriet. (I Fra antikkens krigskunst). Oversatt av Inge Tjøstheim. Aschehoug. Oslo, 1994.