I denne artikkelen skal vi gå i dybden med temaet World Islamic Mission, et tema som har vært gjenstand for utallige undersøkelser og debatter opp gjennom årene. World Islamic Mission er et tema som har fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og bakgrunner, og dets betydning strekker seg til en rekke felt, fra vitenskap og teknologi til politikk og kultur. Gjennom denne artikkelen vil vi søke å belyse de ulike aspektene ved World Islamic Mission, analysere dens opprinnelse, dens innvirkning på samfunnet og dens mulige implikasjoner for fremtiden. Vi håper denne artikkelen fungerer som en informativ og stimulerende kilde for alle som er interessert i å lære mer om dette fascinerende emnet.
World Islamic Mission | |||
---|---|---|---|
Stiftet | 1972 | ||
Land | Norge | ||
Hovedkontor | Manchester | ||
Nettsted | wim.no (no) | ||
World Islamic Mission (WIM) er en internasjonal muslimsk organisasjon av sunnimuslimer. Organisasjonen ble etablert i Mekka i 1972. WIM har avdelinger i en rekke land. Hovedkvarteret ligger i Manchester i England.[1]
Den norske avdelingen til WIM ble etablert i oktober 1984 av norske muslimer med pakistansk bakgrunn. Den er en av Norges største muslimske menigheter med 5 000 medlemmer.[2] Menighetens moské ligger i Åkebergveien 28b på Grønland i Oslo. Før moskéen i Åkebergveien stod ferdig holdt menigheten til i gamle lagerlokaler i Urtegata, i Vahl videregående skole og i Borggata.[trenger referanse]
Med sine 1260 kvadratmeter er moskéen i Åkebergveien Norges nest største, etter Bait-un-Nasr på Furuset, og har plass til 700 personer.[2] Bygget har et bruttoareal på 1260 kvadratmeter fordelt på tre etasjer, galleriet og to minareter. Moskéen er stort sett finansiert av menighetens medlemmer og statlig medlemsstøtte. Det ble i tillegg lagt ned et stort dugnadsarbeid. Grunnsteinen til moskeen ble lagt 12. april 1991, men bygningen stod klar for bruk først i 1995.[trenger referanse]
Veggene både ute og inne er utsmykket med fliser fra Iran og Spania. Kalligrafi fra Koranen er sentrale motiver på flisene, og går igjen både på fasaden og på veggen foran i hovedsalen. Flisleggingen er i hovedsak utført av iranske håndverkere.[trenger referanse] Gulvet i hovedsalen dekket av et iransk teppe, og en tyrkisk lysekrone henger hovedsalen.[trenger referanse]
Ifølge religionshistoriker Anders Bettum er moskéen «med sine to vakre minareter og håndmalte persiske fliser blitt et av de fremste landemerker på Oslos østkant».[3]
Etter terrorangrepene i 2011 arrangerte menigheten ved imam Najeeb Naz en minnestund for ofrene etter tragedien, der blant andre kronprins Haakon Magnus, utenriksminister Jonas Gahr Støre, barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken (SV) og Oslos biskop Ole Christian Kvarme deltok.[4]