Wilson Greatbatch ( Buffalo , 6. september 1919 - Buffalo , 27. september 2011 ) var en amerikansk ingeniør og oppfinner , kjent for å ha oppfunnet den implanterbare pacemakeren .
Han var lidenskapelig opptatt av elektronikk fra en tidlig alder, og var radiooperatør i den amerikanske marinen under andre verdenskrig . Han ble uteksaminert i elektroteknikk fra Cornell University i 1950 , senere (1957) fullførte han sin grad ved University of Buffalo [1] .
Greatbatch er kjent for oppfinnelsen av den implanterbare pacemakeren , og derfor av pacemakeren generelt, en oppfinnelse som delvis ble til ved en tilfeldighet. Greatbatch studerte bruken av transistorer som detektorer for hjertearytmier og i et av eksperimentene hans monterte han en motstand med feil resistiv verdi; Greatbatch fant ut at enheten ikke fungerte som den skulle, men fant også ut at den, som en bivirkning, genererte elektriske impulser identiske med normal hjerterytme, og at derfor kunne den nye kretsen brukes til å regulere hjerterytmen ved arytmier. [2] . Wilson sendte inn patentet for pacemakeren 22. juli 1960 [3] . Den første pacemakeren ble implantert i et menneske i 1960: den syttisju år gamle pasienten levde ytterligere 18 måneder etter operasjonen.
Wilson Greatbatch registrerte over 150 patenter . Han grunnla også sitt eget selskap, "Wilson Greatbatch Ltd", senere "Greatbatch Ltd", for produksjon av batterier for implanterbare pacemakere [2] . I 1998 ble han medlem av National Inventors Hall of Fame og mottok i 1996 Lemelson-MIT-prisen [1] .