Wilhelm Hoegner

Wilhelm Hoegner er et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker gjennom historien. Siden oppdagelsen har den vakt interesse hos forskere, forskere og allmennheten. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Wilhelm Hoegner, dens innvirkning på samfunnet, dens relevans i dag og dens rolle i fremtiden. Fra sin innflytelse på populærkulturen til dens betydning innen vitenskap og teknologi, har Wilhelm Hoegner satt et uutslettelig preg på verden rundt oss. Gjennom en omfattende analyse vil vi prøve å belyse dette fascinerende temaet og dets implikasjoner i vårt daglige liv.

Wilhelm Hoegner
Født23. sep. 1887[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
München[5]
Død5. mars 1980[2][3][4][6]Rediger på Wikidata (92 år)
München[7]
BeskjeftigelseDommer, politiker, skribent, advokat Rediger på Wikidata
Embete
  • Bayerns ministerpresident (1945–1946)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (Forbundsdagens fjerde valgperiode, 1961–1962)
  • Medlem av Bayerns landdag
  • medlem av riksdagen under Weimarrepublikken
  • Bayerns innenriksminister (1950–1954)
  • Justisminister i Bayern (1945–1947)
  • Bayerns ministerpresident (1954–1957) Rediger på Wikidata
Akademisk gradDr.juris[8]
Utdannet vedFriedrich-Alexander-Universität Erlangen-Nürnberg
BarnHarald Hoegner[9]
PartiSozialdemokratische Partei Deutschlands
NasjonalitetTyskland
GravlagtFriedhof am Perlacher Forst
Utmerkelser
6 oppføringer
Den bayerske fortjenstorden
Æresborger av München
Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Johann Christian von Hofenfels-Medaille (1967)
Stort ærestegn i sølv i bånd av Ærestegnet for fortjenester
Storkors av Republikken Italias fortjenstorden
Wilhelm Hoegner på Commons
Wilhelm Hoegner nr 2 fra venstre under ministerpresidentkonferanse i 1947

Wilhelm Hoegner (født 23. september 1887 i München, død 5. mars 1980) var en tysk jurist og politiker (SPD). Han var ministerpresident i Bayern fra 1945 til 1946 og 1954 til 1957. Han var på det tidspunkt den eneste bayerske ministerpresident etter krigen som ikke hadde tilhørt CSU.

Liv

Hoegner var det syvende av en jernbanearbeiders 13 barn. I 1914 meldte han seg som frivillig i første verdenskrig, men slapp av helsemessige årsaker.

Han studerte jus og var mellom 1919 og 1933 virksom som statsadvokat og dommer. Han ble medlem av SPD i 1919. Mellom 1924 og 1930 var han medlem av den bayerske landdagen (delstatsparlamentet) og mellom 1930 og 1933 medlem av den tyske Riksdagen. Han var kjent som en stor motstander av nasjonalsosialistene, og holdt kraftige taler mot dem i Riksdagen. I 1933 dro han i eksil i Sveits. Da han kom tilbake til Bayern i 1945 ble han innsatt som kommissarisk ministerpresident, men ble ikke valgt ved valgene i 1946. Derimot ble han justisminister i Hans Ehards kabinett frem til 1947. Mellom 1948 og 1950 var han riksadvokat i Bayern. Etter landdagsvalget i 1950 ble han bayersk innenriksminister i en koalisjon bestående av CSU og SPD, og i 1954 ble han bayersk ministerpresident i en regjering bestående av alle partier unntatt CSU. En sentral person i forhandlingene var daværende formann i bayersk SPD Waldemar von Knoeringen. Etter landdagsvalgene i 1957 brøt denne koalisjonen av fire partier sammen, og Hoegner måtte gå av. Han var medlem av Forbundsdagen mellom 1961 og 1962.

Publikasjoner

  • Der Faschismus und die Intellektuellen (1934)
  • Politik und Moral (1937)
  • Die verratene Republik. Geschichte der deutschen Gegenrevolution (1958)
  • Der schwierige Außenseiter. Erinnerungen eines Abgeordneten, Emigranten und Ministerpräsidenten (1959)
  • Flucht vor Hitler. Erinnerungen an die Kapitulation der ersten deutschen Republik 1933 (1977)

Referanser

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014
  2. ^ a b Translation und Exil (1933–1945) I: Namen und Orte. Recherchen zur Geschichte des Übersetzens, side(r) 423-425
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000178, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id hoegner-wilhelm, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014
  6. ^ Grunnleggende data om medlemmene av Forbundsdagen, katalogkode 11000918, besøkt 13. april 2018
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. mars 2015
  9. ^ www.tz.de

Eksterne lenker