I denne artikkelen vil vi utforske temaet Wilhelm Busch i dybden. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, vil vi analysere ulike aspekter som vil tillate oss å forstå viktigheten av Wilhelm Busch i ulike sammenhenger. Med en tverrfaglig tilnærming vil vi ta opp både historiske og samtidige aspekter, samt deres innflytelse på områder som kultur, samfunn og teknologi. Gjennom disse sidene vil vi søke å oppdage nye perspektiver og reflektere over betydningen av Wilhelm Busch i dagens verden.
Wilhelm Busch | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Heinrich Christian Wilhelm Busch 15. apr. 1832[1][2][3][4] ![]() Wiedensahl[5][6][7][8] | ||
Død | 9. jan. 1908[1][2][3][4]![]() Mechtshausen[7] | ||
Beskjeftigelse | Lyriker, kunstmaler, essayist, skribent, selvbiograf, illustratør, barnebokforfatter, tegner, karikaturtegner, kunstner ![]() | ||
Utdannet ved | Technische Universität München Kunstakademie Düsseldorf Gottfried Wilhelm Leibniz Universität Hannover Koninklijke Academie voor Schone Kunsten van Antwerpen | ||
Søsken | Otto Busch[7] Gustav Busch[9] | ||
Nasjonalitet | Hannover (stat) Kongeriket Preussen | ||
Gravlagt | Niedersachsen | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Wilhelm Busch (født 15. april 1832 i Wiedensahl nær Hannover, død 9. januar 1908 i Mechtshausen) var en tysk tegner og forfatter.
Wilhelm Busch var blant annet medarbeider i det ukentlige vittighetsbladet Fliegende Blätter som ble utgitt i München. Han er imidlertid mest kjent for flere humoristiske bildebøker eller bildefortellinger skrevet på vers, og først og fremst Max und Moritz - Eine Bubengeschichte in Sieben Streichen fra 1865, som fortsatt blir utgitt. Den utkom først i 2009 i norsk oversettelse under tittelen Max og Moritz. En historie om syv guttestreker. Fortellingene var gjendiktet av Gerda Moter Erichsen.
Max og Moritz beskriver sju ville rampestreker begått av guttene Max og Moritz, og den forferdelige straffen de får etterpå – å bli malt opp til smuler av den lokale møller og ende opp som andemat. Fortellingen har fått stor betydning som inspirasjonskilde til den populære tegneserien Knoll og Tott, en av de eldste moderne tegneserier.
Plisch und Plum er tittelen på en billedfortelling fra 1882 om to uoppdragne hunder som egentlig skal druknes av den gamle Kaspar Schlich. De like uoppdragne og stridslystne guttene Paul og Peter redder hundene og tar dem med seg hjem. På tross av sine ulike trekk (den ene undersetsig og den andre slank) gjør begge hundene i god samforstand en rekke djerve streker.
Politikerne Franz Josef Strauss (konservativ) og Karl Schiller (sosialdemokratisk) satt begge i Tysklands samlingsregjering fra 1966 til 1969. På tross av sine ulike oppfatninger samarbeidet de svært godt og fikk blant annet av denne grunn tilnavnet Plisch og Plum.[10]