Wikipedia:Ukens danske artikkel/Uke 7, 2023

I dagens verden er Wikipedia:Ukens danske artikkel/Uke 7, 2023 et relevant tema og av stor interesse for et bredt spekter av mennesker. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens implikasjoner på dagliglivet, er Wikipedia:Ukens danske artikkel/Uke 7, 2023 en problemstilling som fortjener oppmerksomhet og dybdeanalyse. Enten det er en nylig hendelse, en offentlig person eller et globalt fenomen, fortsetter Wikipedia:Ukens danske artikkel/Uke 7, 2023 å skape debatt og interesse på ulike områder. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter og perspektiver knyttet til Wikipedia:Ukens danske artikkel/Uke 7, 2023, med sikte på å utvide forståelsen og refleksjon over dens betydning i vår nåværende virkelighet.

Daværende miljøminister, Svend Auken, var vært for konferencen, der mundede ud i Århuskonventionen.
Daværende miljøminister, Svend Auken, var vært for konferencen, der mundede ud i Århuskonventionen.

Århuskonventionen, eller UNECE's "konvention om adgang til oplysninger, offentlighedens medvirken og klageadgang på miljøområdet", Den blev underskrevet 25. juni 1998 i Århus under ledelse af Svend Auken, daværende dansk miljøminister. Konventionen trådte i kraft 30. oktober 2001. I 2016 var den ratificeret af 47 medlemslande, blandt disse langt de fleste EU-lande, men også lande i Asien. Derudover har EU ratificeret konventionen og indarbejder nu dets principper i lovgivningen.

Århuskonventionen giver offentligheden adgang til oplysninger om, og medvirken i beslutningsprocesser om lokale, nationale og internationale miljøsager. Det har fokus på samarbejdet mellem offentligheden og offentlige myndigheder. Den er verdens første internationale konvention om borgernes miljørettigheder. Borgernes miljørettigheder er sikret på tre områder i konventionen: Retten til viden, til at deltage og til at klage. Konventionen gælder også for EU's institutioner og organer. ► Læs mere