Wikipedia:Ukens artikkel på nynorsk/Uke 23, 2013
I dagens verden er Wikipedia:Ukens artikkel på nynorsk/Uke 23, 2013 et tema som fortsetter å skape interesse og debatt. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens relevans i populærkulturen eller dens betydning i det vitenskapelige feltet, fortsetter Wikipedia:Ukens artikkel på nynorsk/Uke 23, 2013 å være gjenstand for studier og analyse rundt om i verden. Fra sin opprinnelse til sin innflytelse i dag, har Wikipedia:Ukens artikkel på nynorsk/Uke 23, 2013 satt et uutslettelig preg på historien, og dens relevans fortsetter i dag. I denne artikkelen vil vi ta for oss ulike aspekter knyttet til Wikipedia:Ukens artikkel på nynorsk/Uke 23, 2013, utforske dens forskjellige fasetter og dens innvirkning på den moderne verden.
Hettittane var eit oldtidsfolk. Dei grunnla eit kongedøme sentrert om Hattusa, nord i det sentrale Anatolia, på 1700-talet f.Kr. På 1300-talet f.Kr. var hettittarriket på sitt største. Det omfatta då heile det sentrale området i Anatolia, området nordvest i Syria, og så langt som Ugarit og øvre Mesopotamia. Etter 1180 f.Kr. delte riket seg opp i fleire mindre hettittiske bystatar, korav nokre vedvarte så lenge som til 700-talet f.Kr.
Sjølv om hettittane tilhøyrde bronsealderen, var dei forløparar til jernalderen og utvikla reiskapar og våpen av jarn så tidleg som 1300-talet f.Kr. Etterspurnaden deira etter jernvarer er verna i korrespondanse med utanlandske herskarar. Hettittane var likevel ikkje dei første som framstilte gjenstandar av jarn, og i heile hettittarriket si historie var jarn så sjeldan at det berre vart nytta i smykke. Dei militære sigrane deira skuldast ikkje jarn – dei førte krig med våpen av bronse – men dugleiken deira til å framstille og bruke hestetrukne stridsvogner.
Farao Rameses II av Egypt omtalte ofte hettittane som «humty», som på oldtidsegyptisk tydde «kvinnesoldatar», sidan det var vanleg for hettittiske soldatar å ha langt hår. Les meir …