Wiener Zentralfriedhof

I dagens verden har Wiener Zentralfriedhof blitt et tema av stor betydning og interesse for et bredt publikum. Med teknologiens fremskritt og stadige endringer i samfunnet har Wiener Zentralfriedhof fått enestående relevans. Fra dens innvirkning på folks daglige liv til dens innflytelse på den globale økonomien, har Wiener Zentralfriedhof vist seg å være et tema for debatt og refleksjon for eksperter og borgere. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter og perspektiver knyttet til Wiener Zentralfriedhof, med mål om å tilby en omfattende og berikende visjon om dette temaet som er så relevant i dag.

Wiener Zentralfriedhof
LandØsterrikes flagg Østerrike
Grunnlagt1874
Areal2,4 kvadratkilometer[1]
Nettsidewww.friedhoefewien.at/wiener-zentralfriedhof
Kart
Wiener Zentralfriedhof
48°09′03″N 16°26′17″Ø
Wiener Zentralfriedhof på Commons
Karl-Borromäus-kirken av Max Hegele og presidentkrypten på Wiener Zentralfriedhof.
Alleen ved hovedinngangen til Karl-Borromäus-kirken.

Wiener Zentralfriedhof (Wiens sentralgravlund) ble åpnet i 1874, og med omtrent 330 000 graver og et område som dekker nesten 2,5 km² er den det største anlegget av sin art i Europa.[2][3] På grunn av sine rundt 1 000 æresgraver,[4] sine mange bygninger i jugendstil og store areal er den en av byens severdigheter. Den ligger i bydelen Simmering.

I 1879 åpnet en jødisk avdeling (offisielt Israelitische Abteilung, «israelittisk avdeling») i vestre del av gravlunden. På grunn av plassmangel ble den utvidet i perioden fra 1916 til 1928.[5] Under det nasjonalsosialistiske styret ble den jødiske seremonihallen sprengt og en rekke graver skjendet. Den opprinnelige avdelingen blir kalt «den gamle jødiske gravlunden», hvor blant annet Arthur Schnitzler, Friedrich Torberg, Gerhard Bronner og Victor Frankl hviler. I den nye avdelingen ligger blant annet Otto Soykas grav. Bortsett fra katolske hvilesteder, som er overlegent dominerende i antall, utgjør de jødiske den største andelen graver i Wiener Zentralfriedhof.

I tillegg kommer avdelinger for buddhister, protestanter, muslimer, ortodokse kristne og mormoner.

Æresgraver i utvalg

Beethovens grav.
Minnesmerke over Wolfgang Amadeus Mozart. Komponisten selv er imidlertid stedt til hvile i en fellesgrav på Sankt Marxer Friedhof, som ble stengt i 1874. Den nøyaktige plasseringen er ikke kjent.
Navn Personalia Yrke
Ludwig Anzengruber 1839–1889 Forfatter
Ludwig van Beethoven 1770–1827 Komponist
Herbert Boeckl 1894–1966 Kunstmaler
Ludwig Boltzmann 1844–1906 Matematiker og fysiker
Johannes Brahms 1833–1897 Komponist
Karl Farkas 1893–1971 Skuespiller og kabaretkunstner
Victor Frankl[a] 1905–1997 Psykolog og forfatter
Christoph Willibald Gluck 1714–1787 Komponist
Theophil von Hansen 1813–1891 Arkitekt
Karl von Hasenauer 1833–1894 Arkitekt
Josef Hoffmann 1870–1956 Arkitekt og designer
Johann Hölzel («Falco») 1957–1998 Musiker
Paul Hörbiger 1894–1981 Skuespiller
Ernst Jandl 1925–2000 Forfatter
Curd Jürgens 1915–1982 Skuespiller
Udo Jürgens 1934–2014 Artist og komponist
Bruno Kreisky 1911–1990 Politiker
György Ligeti 1923–2006 Komponist
Theo Lingen 1903–1978 Skuespiller
Adolf Loos 1870–1933 Arkitekt
Hans Moser 1880–1964 Skuespiller
Alois Negrelli von Moldelbe 1799–1858 Ingeniør
Johann Nestroy 1801–1862 Dramatiker
Peter von Nobile 1774–1854 Arkitekt
Eduard van der Nüll 1812–1868 Arkitekt (Wiener Staatsoper)
Helmut Qualtinger 1928–1986 Skuespiller og forfatter
Julius Raab 1891–1964 Politiker
Antonio Salieri 1750–1825 Komponist
Emil Jakob Schindler 1842–1892 Kunstmaler
Arnold Schönberg 1874–1951 Komponist
Franz Schubert 1797–1828 Komponist
Albin Skoda 1909–1961 Skuespiller
Robert Stolz 1880–1975 Komponist og dirigent
Johann Strauß d.e. 1804–1849 Komponist
Johann Strauß d.y. 1825–1899 Komponist
Franz von Suppé 1819–1895 Komponist
Hans Weigel 1908–1991 Forfatter
Max Weiler 1910–2001 Kunstmaler
Franz Werfel 1890–1945 Forfatter
Hugo Wiener 1904–1993 Komponist og forfatter
Anton Wildgans 1881–1932 Forfatter
Hugo Wolf 1860–1903 Komponist
Fritz Wotruba 1907–1975 Billedhugger
Joe Zawinul 1932–2007 Musiker og komponist
Helmut Zilk 1927–2008 Politiker

Fotnoter

Type nummerering
  1. ^ På Zentralfriedhofs gamle jødiske gravlund

Referanser

  1. ^ "Wiener Zentralfriedhof"; besøksdato: 11. desember 2023; forfatternavn: Friedhöfe Wien; verkets språk: tysk.
  2. ^ «Wiener Zentralfriedhof: Egenpresentasjon». Arkivert fra originalen 16. desember 2014. Besøkt 8. desember 2014. 
  3. ^ Thomas Leitner (7. februar 2024). «Wiener Zentralfriedhof: Größte Friedhofsanlage Europas feierte das 150-jährige Bestehen». Tips.at. Arkivert fra originalen 7. februar 2024. Besøkt 12. februar 2024. 
  4. ^ «Ehrengräber» (på tysk). Friedhöfe Wien. Besøkt 17. desember 2018. 
  5. ^ «Arkivmelding i Rathauskorrespondenz Wien» (på tysk). Wiener Stadtverwaltung. 4. desember 1996. Arkivert fra originalen 13. mars 2016. Besøkt 2. januar 2023. 

Eksterne lenker