Denne artikkelen vil ta for seg temaet Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem, som har vært gjenstand for interesse og studier av ulike disipliner over tid. Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem har hatt en betydelig innflytelse på ulike sider ved samfunn, kultur og historie, og satt sitt preg på menneskers liv og utvikling av lokalsamfunn. Gjennom en detaljert analyse vil de ulike dimensjonene og perspektivene rundt Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem bli utforsket, og tilby leseren en omfattende og berikende visjon om dette temaet som er så relevant i dag. Ved å sammenstille forskning, vitnesbyrd og ekspertuttalelser er målet å bidra til kunnskap og forståelse av Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem, og gi leseren de nødvendige verktøyene til å reflektere og danne sin egen vurdering av saken.
Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem er en internasjonal traktat om diplomatisk samkvem mellom stater og diplomatiske utsendingers privilegier, spesielt deres immunitet. Den ble vedtatt av FNs konferanse om diplomatisk forbindelser og immunitet i Wien 18. april 1961 og trådte i kraft 24. april 1964. Den innebar en kodifikasjon av den eksisterende sedvanerettslige diplomatretten.
Per 2020 hadde 192 stater tiltrådt traktaten.[1]