Wheels of Fire

Denne artikkelen vil ta for seg temaet Wheels of Fire, som har skapt stor interesse og debatt i ulike samfunnskretser. Wheels of Fire har blitt et referansepunkt i den aktuelle diskusjonen, og dens relevans er ubestridelig i dagens kontekst. Gjennom en detaljert analyse vil de ulike aspektene rundt Wheels of Fire bli utforsket, fra dens historiske opprinnelse til dens virkning i dag. Dens innflytelse på ulike områder vil bli undersøkt, så vel som implikasjonene den har for ulike sektorer i samfunnet. I tillegg vil ulike perspektiver og meninger om Wheels of Fire presenteres, med det formål å tilby en helhetlig og berikende visjon om dette høyaktuelle temaet.

Wheels of Fire
FormatStudioalbum/Konsertalbum
Artist, bandCream
UtgittAugust 1968[1]
InnspiltJuli og august 1967 i IBC Studios i London i England
September til oktober 1967, januar til februar, juni 1968 i Atlantic Studios i New York City i New York
6. og 10. mars 1968 i Winterland i San Francisco
7. mars 1968 i The Fillmore i San Francisco[1]
SjangerBlues-rock, psykedelisk rock, hardrock
Lengde01:24:23
Lengde80:32
SpråkEngelsk
PlateselskapPolydor
Produsent(er)Felix Pappalardi[1]
Anmeldelse(r)
Plass i kronologi
Disraeli Gears
(1967)
Wheels of Fire
 Goodbye
(Mars 1969)

Wheels of Fire er navnet på et dobbeltalbum innspilt av Cream. Utgivelsen ble en stor suksess og nådde 3.-plass i Storbritannia og gikk helt til topps i USA, og ble det første dobbeltalbumet i verden som solgte til platinaplate.[2]

Albumet ble også utgitt som Wheels of Fire (In the Studio) og Wheels of Fire (Live at the Fillmore) som to separate album, utgitt samtidig med lignende plateomslag. I 2003 ble albumet rangert på 203.-plass på lista til Rolling Stone over de 500 beste album gjennom tidene.[3]

Bakgrunn

Etter at Disraeli Gears kom ut i november 1967, planla Polydor Records og Atco Records, at det tredje albumet til Cream skulle bli et dobbeltalbum, der Atco Records-produsenten Felix Pappalardi og gruppa ønsket å ha med flere konsertopptak.[4]

Innspilling

Bandet og Pappalardi hadde i juli og august 1967 spilt inn spor i studio i IBC Studios i London, og i Atlantic Studios i New York City i september og oktober samme året.[1] Flere spor ble spilt inn i studio i Atlantic Studios i januar og februar 1968, under en pause i turneen deres.[1][4] Måneden etter,[1] leide Pappalardi et mobilt platestudio i Los Angeles til the Fillmore og Winterland Ballroom i San Francisco.[4] Det ble tatt opp seks konserter i San Francisco, og spor som ikke kom med på Wheels of Fire kom senere ut på Goodbye, Live Cream og Live Cream Volume II.[4]

Innspillingene av Wheels of Fire var en av de første gangene det ble brukt åttespors båndopptakere på et tidspunkt da firesporsopptakere var standard.[4] Lydteknikere på plate én var Tom Dowd og Adrian Barber, mens konsertene ble tatt opp av Bill Halverson.

Stykkene

Trommeslageren Ginger Baker var med på å skrive tre av sporene for albumet med pianist Mike Taylor. Bassist Jack Bruce skrev fire spor med dikteren Pete Brown. Gitarist Eric Clapton bidro til albumet med å velge coverstykkene.

Sporliste

Første LP: In the Studio

  1. «White Room» (Pete Brown/Jack Bruce) – 4:58
  2. «Sitting on Top of the World» (Chester Arthur Burnett) – 4:58
  3. «Passing the Time» (Ginger Baker/Mike Taylor) – 4:37
  4. «As You Said» (Pete Brown/Jack Bruce) – 4:20
  5. «Pressed Rat and Warthog» (Ginger Baker/Mike Taylor) – 3:13
  6. «Politician» (Pete Brown/Jack Bruce) – 4:12
  7. «Those Were the Days» (Ginger Baker/Mike Taylor) – 2:53
  8. «Born Under a Bad Sign» (William Bell/Booker T. Jones) – 3:09
  9. «Deserted Cities of the Heart» (Pete Brown/Jack Bruce) – 4:38

Andre LP: Live

  1. «Crossroads» (Winterland) (Robert Johnson arr. Eric Clapton) – 4:14
  2. «Spoonful» (Winterland) (Willie Dixon) – 16:48
  3. «Train Time» (Winterland) (Jack Bruce) – 6:52
  4. «Toad» (Fillmore West) (Ginger Baker) – 16:16

Musikere

Referanser

  1. ^ a b c d e f Polydor Records (1997). «Wheels of Fire». Albumtekst. 
  2. ^ «Cream - the Band». BBC. 20. september 2000. 
  3. ^ Wheels of Fire Arkivert 10. april 2010 hos Wayback Machine., Rolling Stone.
  4. ^ a b c d e Schumacher, Michael (1995). «Chapter 4: Power Trio (1966-68)». Crossroads: The Life and Music of Eric Clapton (1st utg.). New York City, New York: Hyperion. s. 96–100, 102. ISBN 078686074X. 

Eksterne lenker