I denne artikkelen vil vi utforske What a Friend We Have in Jesus fra forskjellige perspektiver og fordype oss i dens betydning og relevans i dag. What a Friend We Have in Jesus har vært gjenstand for interesse og debatt i lang tid, og er avgjørende for å forstå dens innvirkning på ulike sider av hverdagen. Gjennom disse sidene vil vi analysere de forskjellige aspektene ved What a Friend We Have in Jesus og nøye undersøke implikasjonene i vårt nåværende samfunn. Fra opprinnelsen til dens utvikling over tid, vil vi dykke ned i en detaljert analyse som vil tillate oss å bedre forstå rollen What a Friend We Have in Jesus spiller i våre daglige liv.
«What a Friend We Have in Jesus» er en kristen salme, opprinnelig skrevet av Joseph M. Scriven som et dikt i 1855 for å trøste sin mor som bodde i Irland mens han var i Canada. Scriven publiserte opprinnelig diktet anonymt og fikk først full kreditering for det i 1880-årene.[1]
Hymnens melodi ble skrevet av Charles Crozat Converse i 1868. William Bolcom skrev en setting til hymnen. Den har vært innspilt av mange artister og grupper innen blant annetgospel, blues, soul og bluegrass – og fremført av enda flere. Den finnes også i mange versjoner med ulike tekster på mangfoldige språk, slik som den japanske versjonen «Itsukushimi Fukaki». Den er også oversatt til blant annet spansk og vietnamesisk.[2] En versjon som ble sunget under den første verdenskrig har linjen «When this bloody war is over» istedenfor originaltittelen.[3]
Handbook to the Lutheran Hymnal bemerker: «Til tross for det faktum at denne hymnen, med dens melodi, har blitt kritisert for å være i for mye i ordenen til den sentimentale gospeltypen forblir dens popularitet sterk og hymnen beholder en plass blant moderne salmer».[4]
I Indonesia er sangen kjent som «Yesus Sejati» og blir sunget på bahasa eller batak (de innfødte språkene i Sumatera Utara) i protestantiske kirker (om lag seks prosent av befolkningen). Majoriteten av indonesierne er muslimsk (om lag 86 prosent) og hymnen er derfor ikke vidt kjent. For mange år siden (innen Suharto grep makten i 1967) ble imidlertid melodien antatt til en patriotisk sang med tittelen «Ibu Pertiwi».
Den norske tittelen er «Hvilken venn vi har i Jesus». Salmen står i Norsk Salmebok nr. 333. Oversettelsen til norsk er av Elevine Heede.[trenger referanse]
Melodien er brukt i «Stakkars meg som er fylt 40» av 3 busserulls.