Wenceslao Selga Padilla
I dag fordyper vi oss i den spennende verdenen til Wenceslao Selga Padilla, og utforsker alle de fascinerende aspektene som omgir den. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, vil vi fordype oss i en oppdagelses- og kunnskapsreise, analysere hver detalj og avdekke mysteriene som omgir den. Wenceslao Selga Padilla har vært gjenstand for interesse og debatt gjennom historien, og gjennom denne artikkelen tar vi sikte på å belyse alle fasettene som gjør det så spennende. Forbered deg på en dyptgående utforskning som vil gi deg en fornyet og berikende visjon om Wenceslao Selga Padilla.
| Wenceslao Selga Padilla | |||
|---|---|---|---|
| Født | Wenceslao Selga Padilla 29. sep. 1949  Tubao | ||
| Død | 25. sep. 2018 (68 år) Ulan Bator | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1976–), katolsk biskop (2002–2018) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Filippinene | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Wenceslao Selga Padilla, C.I.C.M. (født 29. september 1949 i Tubao i Filippinene, død 25. september 2018 i Ulaanbaatar i Mongolia[1]) var en filippinsk ordensgeistlig og apostolisk prefekt i Ulaanbaatar i Mongolia.
Liv og virke
Prest
Wenceslao Padilla, sønn av en kateket, gikk inn i Congregatio Immaculati Cordis Mariae (Scheut-misjonærene), og ble ordinert til prest i sin hjemmenighet den 17. mars 1976. Han virket som misjonær i Taiwan, blant annet var han i seks år provinsial for de kinesiske provinser der hans orden et nærvær.
I 1991, etter at en demokratisk grunnlov trådte i kraft, henvendte Mongolia seg til Vatikanet med et ønske om å etablere diplomatiske forbindelser og ba den katolske kirke om hjelp til å bygge landet deres; landet inviterte også uttrykkelig Pavestolen om å sende misjonærer. Den 19. april 1992 ble Padilla utnevnt til superior for den katolske nygrunnleggelse i Ulaanbaatar, og han reiste til sitt nye post den 10. juli 1992.[2]
Der tok han spesielt vare på gatebarn, hjemløse, funksjonshemmede og eldre.
Apostolisk prefekt, titulærbiskop
Den 8. juli 2002 opprettet pave Johannes Paul II det apostoliske prefektur Ulaanbaatar, og Padilla ble utnevnt til apostolisk prefekt.
Året etter, den 2. august 2003, ble Padilla utnevnt til titulærbiskop av Tharros. Pave Johannes Paul II ønsket selv å bispevie sin biskop under et statsbesøk[3], men måtte gi avkall på reisen til Mongolia av helsemessige årsaker. I hans sted, den 29. august 2003, ble Padilla bispeviet av kardinal Crescenzio Sepe, prefekt for Kongregasjonen for folkenes evangelisering; medkonsekratorer var erkebiskop Giovanni Battista Morandini, apostolisk nuntius til Mongolia, og biskop Antonio Realubin Tobias, apostolisk administrator av Novaliches (Quezon City) på Filippinene. Bispefielsen fant sted i den katolske katedralen i den mongolske hovedstad.
Som biskop var Wenceslao Padilla ansvarlig for rundt 21 prester i tre menigheter og seks misjonsstasjoner, 60 ordenssøstre og rundt 530 (2009) katolikker, omtrent like deler lokale og utenlandske kristne.[4] De sosiale institusjoner han initierte var barnehager, hjem for foreldreløse og AIDS-syke, sentre for gatebarn, skoler, klinikker og suppekjøkken. Katolikker utgjør en minoritet i Mongolia; rundt 2500 mennesker benytter seg av de sosiale og pedagogiske tilbudene.[5] Søndag 28. august 2016 ordinerte biskop Padilla den første mongolske prest, Joseph Enkhee-Baatar.[6]
Wenceslao Padilla døde av et hjerteinfarkt i Ulaanbaatar den 25. september 2018.
Episkopalgenealogi
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (16235-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Henry Benedict Mary Clement Stuart of York (1725-1807) *1758
- Pave Leo XII (1760-1829) *1794
- Kardinal Chiarissimo Falconieri Mellini (1794-1859) *1826
- Kardinal Camillo di Pietro (1806-1884) *1839
- Kardinal Mieczyslaw Halka Ledóchowski (1822-1902) *1861
- Kardinal Jan Puzyna z Kosielsko (1842-1911) *1886
- Erkebiskop Józef Bilczewski (1860-1923) *1901
- Erkebiskop Bolesław Twardowski (1864-1944) *1919
- Erkebiskop Eugeniusz Baziak (1890-1962) *1933
- Pave Johannes Paul II (1920-2005) *1958
- Kardinal Crescenzio Sepe (1943-) *1992
- Biskop Wenceslao Selga Padilla (1949-2018) *2003[7]
Referanser
- ^ Mongolei: Trauer um Tod des ersten Bischofs - Vatican News.
- ^ Wens S. Padilla: Mission für die Zukunft. Vor 20 Jahren betrat der Filipino Wens Padilla mit zwei Ordensbrüdern mongolischen Boden. I: kontinente, Jg. 47 (2012), Heft Juli–August, S. X–XII, hier S. X.
- ^ Deutsche Mongolei Agentur: Papst Johannes Paul II. besucht die Mongolei, 18. februar 2017.
- ^ Mongolian students abroad prepare to serve growing Church back home. UCAnews 13. april 2009, lest 24. februar 2021.
- ^ Church strives to continue projects despite economic crisis 31. mars 2009.
- ^ Dies ist der erste heimische Priester der Mongolei: Joseph Enkh Baatar, Catholic News Agency, 31. august 2016.
- ^ catholic-hierarchy.org padillaw, lest 15. august 2021