I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Walter Scheel og dens innvirkning på det moderne samfunnet. Fra begynnelsen til den nåværende utviklingen har Walter Scheel satt et uutslettelig preg på ulike aspekter av livene våre. Vi vil analysere dens innflytelse på kultur, økonomi, teknologi og politikk, og forsøke å forstå dens relevans i den moderne verden. Gjennom innsamling av data, attester og ekspertuttalelser har vi som mål å tilby et helhetlig syn på Walter Scheel og dens rolle i dag.
Walter Scheel | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 8. juli 1919[1][2][3][4]![]() Solingen[5][3][6] | ||
Død | 24. aug. 2016[2][5][3][4]![]() Bad Krozingen | ||
Beskjeftigelse | Politiker ![]() | ||
Utdannet ved | Gymnasium Schwertstraße | ||
Ektefelle | Mildred Scheel | ||
Parti | Freie Demokratische Partei (1946–2016) Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1941–1945) (avslutningsårsak: partiforbud) | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Gravlagt | Waldfriedhof Zehlendorf | ||
Medlem av | Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung | ||
Utmerkelser | 25 oppføringer
Karlsprisen (1977)[7]
Æresborger av Berlin (1978–) Verdienstorden des Landes Nordrhein-Westfalen (2009) Storkors med kjede av Isabella den katolskes orden (1977)[8] Orden wider den tierischen Ernst (1974)[9] Storkors av Republikken Italias fortjenstorden (1971)[10] Tie Man of the Year (1969)[11] Æresborgerskap (1976) (deles ut av: Solingen) Reinhold Maier-Medaille (2000) Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1973) Storkjede av Santiago av sverdets orden (1978)[12][13] Serafimerordenen (1979)[14] Theodor Heuss-prisen (1971)[15] Honorary citizen of Düsseldorf (1979) Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1974) Æresborger av Bonn (1978) Æresdoktor ved University of Maryland (1975)[16] Æresdoktor ved universitetet i Heidelberg Honorary doctor of the University of Bristol Honorary doctor of the University of Auckland (1978) (akademisk grad: Legum Doctor)[17] Honorary doctor of Georgetown University Storkorset av Isabella den katolskes orden (1970)[18] Æresborgerskap (2006) (deles ut av: Kranichfeld) Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1976)[19] Storkors av Vasaordenen (1970)[20] | ||
Tysklands president | |||
1974–1979 | |||
Forgjenger | Gustav Heinemann | ||
Etterfølger | Karl Carstens | ||
Tysklands utenriksminister | |||
1969–1974 | |||
Regjering | Brandt I, Brandt II | ||
Forgjenger | Willy Brandt | ||
Etterfølger | Hans-Dietrich Genscher | ||
Tysklands visekansler | |||
1969–1974 | |||
Regjering | Brandt I, Brandt II | ||
Forgjenger | Willy Brandt | ||
Etterfølger | Hans-Dietrich Genscher | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Våpenskjold | |||
![]() | |||
Walter Scheel (født 8. juli 1919 i Solingen, død 24. august 2016 i Bad Krozingen[21]) var en tysk liberal politiker (FDP). Han var føderal minister for økonomisk samarbeid fra 1961 til 1966, utenriksminister og visekansler fra 1969 til 1974 og tysk president fra 1974 til 1979. Han fungerte også som kansler fra 7. til 16. mai 1974.
I perioden 1949 til 1990 var Forbundsrepublikken Tysklands territorium begrenset til Vest-Tyskland.[22][23]
Etter å ha tatt abitur (artium) i 1938 begynte han som banklærling, og tjenestegjorde fra 1939 til 1945 i Luftwaffe, tilslutt som premierløytnant. Han meldte seg inn i NSDAP i dette tidsrommet.
I 1946 ble han medlem av FDP. Etter krigen var han virksom som industrileder, både som direktør i industribedrifter og i industriforbundet. Deretter arbeidet han som selvstendig næringslivsrådgiver i Düsseldorf. I 1958 ble han direktør for markedsforskningsinstituttet Intermarket og finansselskapet Interfinanz.
Mellom 1950 og 1953 var han medlem av landdagen i Nordrhein-Westfalen. Deretter ble han innvalgt i det tyske parlamentet. Mellom 1958 og 1961 var han i tillegg medlem av Europaparlamentet, hvor han ledet komitéen for samarbeid med utviklingsland.
Han var føderal bistandsminister fra 1961 til 1966. Han var visepresident i det tyske parlamentet fra 1967 til 1969, og ble valgt til partiformann for FDP i 1968.
Han var utenriksminister og visekansler fra 1969 til 1974 og Tysklands president fra 1974 til 1979. Han fungerte også som kansler fra 7. til 16. mai 1974. Scheel er sammen med Willy Brandt blitt kalt «avspenningspolitikkens far». Deres nye Tysklandspolitikk møtte så stor motstand, både i opposisjonen og i egne partier, at regjeringen tapte sin flertallsstilling i Forbundsdagen som følge av de mange utmeldelsene fra SPDs og FDPs parlamentsgrupper. Senere fikk en lignende politikk likevel vind i seilene.
Walter Scheel fikk Karlsprisen i 1977,[24] er æresborger av Solingen, Berlin, Bonn og Düsseldorf og æresdoktor ved universitetene Georgetown, Maryland (begge USA), Auckland (New Zealand), Bristol (Storbritannia) og Heidelberg (Tyskland).
I perioden 1980-1985 var han formann for Netzwerk Europäische Bewegung Deutschland.
Scheel ble også kjent som sanger. Han sang folkesangen Hoch auf dem gelben Wagen sammen med Männergesangsverein Düsseldorf, som i 1974 ble meget fremgangsrik i den tyske hitparaden.
Han var gift tre ganger. Med sin andre kone Mildred hadde han tre barn, i tillegg til en sønn adoptert fra Bolivia.