Walter Burley Griffin

I denne artikkelen vil vi utforske temaet Walter Burley Griffin dypt og analysere dets innvirkning på ulike aspekter av samfunnet. Walter Burley Griffin har vært gjenstand for interesse og debatt i lang tid, og det er viktig å forstå dens implikasjoner i dagens verden. Gjennom disse sidene vil vi analysere ulike perspektiver på Walter Burley Griffin, fra det historiske synspunktet til dets relevans i dag. La oss undersøke hvordan Walter Burley Griffin har utviklet seg over tid og hvordan det har påvirket måten vi tenker og handler på. På samme måte vil vi analysere nåværende og fremtidige trender knyttet til Walter Burley Griffin, og hvordan disse kan påvirke ulike sider av samfunnet vårt.

Walter Burley Griffin
Født24. nov. 1876[1][2][3]Rediger på Wikidata
Maywood
Død11. feb. 1937[1]Rediger på Wikidata (60 år)
Lucknow
BeskjeftigelseArkitekt, landskapsarkitekt, byplanlegger Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Illinois i Urbana-Champaign (–1899)
Oak Park and River Forest High School
EktefelleMarion Mahony Griffin[4]
NasjonalitetUSA
GravlagtLucknow Cantonment Military Cemetery

Walter Burley Griffin (født 1876 i Maywoord, Illinois i USA, død 1937 i Lucknow, India) var en amerikansk arkitekt og byplanlegger.

Etter at han ble gift med arkitekten Marion Mahony Griffin i 1911 er begges karrierer tett knyttet sammen. De hadde begge arbeidet i Frank Lloyd Wright sitt studio. Mahony Griffin og Griffin samarbeidet om flere hundre prosjekter i USA, Australia og India, inkludert den prisvinnende byplanen for Australias hovedstad, Canberra i 1912.[5]

Referanser

  1. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 37977588, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6251hjx, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ Autorités BnF, BNF-ID 13611985r, besøkt 10. oktober 2015
  4. ^ Union List of Artist Names, ULAN 500001158, utgitt 12. november 2018, besøkt 21. mai 2021
  5. ^ Elizabeth Birmingham (2006). «The Case of Marion Mahony Griffin and the Gendered Nature of Discourse in Architectural History». Women's Studies (35): 87–123. 

Eksterne lenker