Waldemar F. Lühr

I dagens verden er Waldemar F. Lühr en sak som har fanget oppmerksomheten til samfunnet for øvrig. Med en påvirkning som overskrider grenser og dekker ulike områder, har Waldemar F. Lühr blitt et sentralt diskusjons- og debatttema. Enten på grunn av sin innflytelse på populærkulturen, sin relevans i forretningsfeltet eller sin innvirkning på dagliglivet, har Waldemar F. Lühr klart å posisjonere seg som en grunnleggende brikke i samtidens diskurs. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike dimensjonene til Waldemar F. Lühr, analysere dens betydning, implikasjoner og fremtid i en verden som fortsetter å utvikle seg i et raskt tempo.

Waldemar F. Lühr
Født1848[1][2]Rediger på Wikidata
Christiania[2]
Død25. aug. 1889[3]Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseArkitekt Rediger på Wikidata
FarJohan Fredrich Lühr[4]
NasjonalitetNorge

Fredrikstad domkirke, opprinnelig Vestre Fredrikstad kirke
Josefines gate 18, Oslo

Waldemar Ferdinand Lühr (født 1848, død 25. august 1889 i Kristiania[5]) var en norsk arkitekt.

Han var sønn av murmester og arkitekt Johan Fredrich Lühr og gikk i murerlære hos faren frem til 1875. Deretter titulerte han seg som arkitekt. Samme år vant han en konkurranse om å tegne Vestre Fredrikstad kirke, som senere ble domkirke. Den ble oppført i 1879-80 etter at de opprinnelige tegningene var noe omarbeidet.[6] Dette er Lührs i særklasse best kjent verk. Ellers tegnet han en bygård og en tomannsbolig i Kristiania. I 1877 vant han en konkurranse om nytt rådhus på Hammersborg, men dette ble aldri gjennomført, og prosjekttegningene er gått tapt.[7] Alt dette skjedde på siste halvdel av 1870-tallet. Han utvandret i 1882 til Amerika.[8] Lite synes ellers kjent om Lührs skjebne. Han må reist tilbake til Norge på et tidspunkt, fordi han døde i sin hjemby 25. august 1889.

Verker i utvalg

Referanser

  1. ^ www.artemisia.no, besøkt 26. oktober 2017
  2. ^ a b www.digitalarkivet.no, besøkt 26. oktober 2017
  3. ^ Aftenposten, urn.nb.no, utgitt 29. august 1889
  4. ^ Norsk kunstnerleksikon, nkl.snl.no, arkiveringsdato 27. oktober 2017, arkiv-URL web.archive.org, besøkt 26. oktober 2017
  5. ^ «Aftenposten». Oslo. 29. august 1889. s. 3. 
  6. ^ Thorkildsen (1994), s. 13f.
  7. ^ Carl Just (1950). Rådhuset i Oslo: Historikk. Oslo: Aschehoug. s. 65–66. 
  8. ^ Digitalarkivet: Emigranter over Kristiania 1871-1930
  9. ^ Geir Tanderg Steigan: Henrik Ibsens gate 40–42 (Artemisia.no)
  10. ^ Geir Tanderg Steigan: Josefines gate 18 (Artemisia.no)

Kilder