I denne artikkelen vil vi ta opp temaet Wagner-Werk-Verzeichnis, som har fått stor relevans på ulike områder de siste årene. Wagner-Werk-Verzeichnis har vakt stor interesse og debatt både i samfunnet og i akademia, og gjennomslagskraften har blitt tydelig på ulike områder, fra politikk til teknologi. Gjennom denne skrivingen vil vi analysere de forskjellige dimensjonene til Wagner-Werk-Verzeichnis, og utforske dens opprinnelse, utvikling og konsekvenser i dagens verden. Gjennom denne omfattende analysen håper vi å gi en dypere forståelse av Wagner-Werk-Verzeichnis og dens rolle i dagens samfunn, så vel som dens potensielle implikasjoner for fremtiden.
Wagner-Werk-Verzeichnis (WWV) er en fortegnelse over komponisten Richard Wagners 113 musikkverk utarbeidet av John Deathridge, Martin Geck og Egon Voss og utgitt av Schott Music i 1986.
Fortegnelsen inneholder dokumentasjon samlet fra Wagners originaler: manuskripter, utkast, skisser, første renskrift av Wagners tekster, om utføring av komposisjonene, forskjell mellom skisser, partitur, klaverversjoner osv. Det gis også rettledning om publiserte verksutgaver og forklaringer på tilblivelse og oppføringspraksis til alle 113 verk.
Verkfortegnelsen omfatter alt påviselig materiale som Wagner satte ned på papir, også slikt som er delvis tapt eller som han selv tilintetgjorde. WWV 1 er Wagners første forsøk på et dramatisk verk, sørgespillet Leubald. I 1989 fikk dette verket en sen uroppføring på Bayreuths studioscene. Fortegnelsen omfatter dessuten små leilighetsverk, som albumblad, dedikasjoner (f.eks Albumblatt für Betty Schott, WWV 108), fragmenter eller tekster til tiltenkte komposisjoner som det ikke ble noe av, eksempelvis Jesus von Nazareth, WWV 80. I tillegg er enkelte bearbeidelser av andre komponisters verk, som Christoph Willibald Glucks Iphigenie en Aulide (WWV 77), som i flere tiår var den versjonen som ble spilt mest på europeiske scener, og en bearbeidelse av Mozarts Don Giovanni (WWV 83) og mye annet.