Vårkornell

I denne artikkelen vil vi utforske den spennende verdenen til Vårkornell og alt dette temaet har å tilby. Fra dens opprinnelse til dens virkning i dag, vil vi fordype oss i en oppdagelsesreise for fullt ut å forstå viktigheten og relevansen av Vårkornell i livene våre. Gjennom en uttømmende analyse vil vi undersøke de ulike fasettene og aspektene som gjør Vårkornell til et emne av universell interesse, og tar for seg alt fra dens sosiale innvirkning til dens globale implikasjoner. Med intervjuer med eksperter, statistiske data og forskjellige perspektiver, har denne artikkelen som mål å være en komplett guide som avdekker mysteriene og dydene til Vårkornell, og tilbyr en omfattende visjon som lar leseren fordype seg i det fascinerende universet til dette emnet.

Vårkornell
Nomenklatur
Cornus mas
L.
Populærnavn
vårkornell
Klassifikasjon
Rikeplanter
Divisjonkarplanter
Klasseblomsterplanter
OrdenCornales
Familiekornellfamilien
Slektkornell
Økologi
Habitat: skog og kratt
Utbredelse:
     – naturlig utbredelse
✖ – isolert populasjon
▲ – naturalisert

Vårkornell (Cornus mas) er en løvfellende busk eller lite tre i kornellfamilien.

Den blir opptil åtte meter høy. Kvistene er grønngule. Bladene er motsatte, ovale til elliptiske, matt grønne under og med tre–fem par buete sidenerver. De gule blomstene sitter i små halvskjermer; de er 4–5 mm store og har fire kronblad. Vårkornell blomster før løvsprett, i Norge i april–mai, og kan da minne litt om Forsythia. Frukten er avlang, 12–15 mm lang og blankt skarlagensrød som moden.[1][2]

Vårkornell vokser i åpen skog, kratt og åkerkanter fra havets nivå opp til 1500 moh. i Alpene og Kaukasus. Den er en typisk art for submediterran skog der den finnes sammen med trær som duneik, frynseeik, ungareik, steineik, agnbøk, orientagnbøk og mannaask, og busker som filtkorsved, liguster, villkornell og berberis. Arten er utbredt i Sør- og Mellom-Europa nordover til Belgia, Tyskland, Tsjekkia, Slovakia og Ukraina. Den finnes østover til Kaukasia og Anatolia, men mangler på Den iberiske halvøy og de fleste middelhavsøyene.[3][4]

Veden er særdeles hard og tung og er blitt brukt til å lage blant annet spydskaft, hjuleiker og håndtak til verktøy. Vårkornell blir ofte plantet som prydbusk. Fruktene kalles kornellkirsebær. De er sure, men selges på markedene i Øst-Europa og Tyrkia. De blir også syltet og brukt til å lage brennevin.[2][3][5] Arten er funnet forvillet noen få steder i Norge, men det dreier seg om gjenstående planter fra hager. Den ser ikke ut til å kunne formere seg i norsk klima.[6]

Larvene til flere arter av trebukker lever i død ved, for eksempel vepsebukk, Grammoptera ruficornis, Pogonocherus hispidus, Molorchus umbellatarum og Pogonocherus hispidulus. I frukten kan en finne larvene til trollheggpraktvikler. På bladene lever larvene til en rekke sommerfugler, som gul frostmåler, spinnermåler, stor frostmåler, brun bjellevikler, grå knoppvikler og strekmåler.[7]

Galleri

  • En seks meter høy vårkornell i Belgia
    En seks meter høy vårkornell i Belgia
  • Stamme og bark
    Stamme og bark
  • Kvist og knopper
    Kvist og knopper
  • Blad
    Blad
  • Høstfarge
    Høstfarge
  • Blomsterstand
    Blomsterstand
  • Blomstrende busk i Østerrike
    Blomstrende busk i Østerrike
  • Frukt
    Frukt

Referanser

  1. ^ C. Grey-Wilson og M. Blamey (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding. Teknologisk Forlag. s. 266–267. ISBN 82-512-0355-4. 
  2. ^ a b M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 153. ISBN 0-7136-7015-0. 
  3. ^ a b F. Da Ronch, G. Caudullo, T. Houston Durrant og D. de Rigo (2016). «Cornus mas in Europe: distribution, habitat, usage and threats». I J. San-Miguel-Ayanz m.fl. European Atlas of Forest Tree Species (PDF). Luxembourg: Publication Office of European Union. ISBN 978-92-79-52833-0. Arkivert fra originalen (PDF) 27. februar 2019. Besøkt 27. februar 2019. 
  4. ^ «Cornus mas». Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 28. juli 2017. 
  5. ^ F. Demir og İ.H. Kalyoncu (2003). «Some nutritional, pomological and physical properties of cornelian cherry (Cornus mas L.)». Journal of Food Engineering. 60 (3): 335–341. ISSN 0260-8774. doi:10.1016/S0260-8774(03)00056-6. 
  6. ^ «Cornus mas vårkornell». FremmedArt2012. Artsdatabanken. Arkivert fra originalen 28. juli 2017. Besøkt 28. juli 2017. 
  7. ^ «Cornus mas». Plant Parasites of Europe. Besøkt 15. august 2024. 

Eksterne lenker