Spørsmålet om Voluntarisme er et spørsmål av stor relevans i dag, da det har implikasjoner i ulike aspekter av dagliglivet. Fra dens innvirkning på folkehelsen til dens konsekvenser for økonomien og miljøet, er Voluntarisme et tema som vekker interessen til både eksperter og innbyggere. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger knyttet til Voluntarisme, med sikte på å bedre forstå dens betydning og implikasjoner i samfunnet. Enten gjennom statistiske data, personlige vitnesbyrd eller vitenskapelige analyser, vil vi forsøke å belyse dette temaet som er så relevant i dag.
Voluntarisme (av latin voluntas, «vilje») er en viljeslære som går ut på å tro at samfunnet kan endres gjennom fri vilje alene. Voluntaristisk etikk innebærer at moralske normer, moralske påbud og forbud, har sin begrunnelse i noens vilje, og ser dermed viljen som en betingelse for moral. Det er ikke nok å vite det rette, man må ville det rette.
Begrepet er knyttet til filosofene Ferdinand Tönnies og Wilhelm Wundt.