Visen om Vigeland

Nå for tiden er viktigheten av Visen om Vigeland ubestridelig i hverdagen vår. Enten på grunn av dens historiske relevans, dens innvirkning på samfunnet eller dens innflytelse på ulike aspekter av livene våre, har Visen om Vigeland fanget oppmerksomheten og interessen til mange mennesker rundt om i verden. I denne artikkelen vil vi utforske alt som Visen om Vigeland representerer, dens utvikling over tid og dens relevans i dag. Gjennom en detaljert analyse vil vi undersøke de ulike aspektene som gjør Visen om Vigeland til et tema av stor betydning og interesse for et bredt publikum. Bli med oss ​​på denne reisen gjennom historien, betydningen og relevansen til Visen om Vigeland, og la oss sammen finne ut hvorfor det er et tema som fortjener vår oppmerksomhet.

Tørtberg fotografert i 1932 av Ruth Raabe. Tørtberg var en husmannsplass under Frogner Hovedgård. Husmannsplassen lå der Monolitten er i dag. Fotografiet inngår i fotosamlingen til Oslo Museum - OMu.F26549
Monolitten fotografert i 2018 av Ingebjorg Mogstad ved Vigelandmuseet

Visen om Vigeland er en revyvise fra 1939, laget av Bias Bernhoft og Arild Feldborg.[1]

Bakgrunn

Revyvisen handler om skulptøren Gustav Vigeland som drev og hugget steinskulpturer til Vigelandsanlegget som ble etablert der husmannsplassen Tørtberg hadde ligget. Dette var like før Monolitten skulle reises.

Det var Einar Rose som gjorde visen kjent da han, utkledd som Vigeland selv, fremførte den i revyen «Norrønafolket» på Chat Noir i 1939. Arve Opsahl tok den med på plateutgivelsen Gamle revyviser (1975).[2]

Tekst og melodi

Visen er laget på melodien til gruvearbeidersangen Nisser og dverge.[3] Teksten lyder:

Nisserr og dverrge, byggerr i berrge,
men jeg skal hogge dem alle her ut.
Mens kunstnerne ståker, og Dagbladet bråker,
sprenger jeg Tørtberg i lufta med krutt
Ja, jeg skal bore, dype og store
huuullerr i gråstein og blåstein og flint.
Skeive gestalter, som humper og halter.
Det er ikke pent, men d'ær lidderlig fint.
Folk ska'kke lengerr øse ut pengerr
til brød og til kaffe, nei still dem i kø
på trrallerr og vognerr og kjør dem til Frogner,
for her ska dem jaggu få stener for brød
Dovre skal beve, underr min neve.
Snøhetta den skal jeg meisle og slå,
pryle og bende, så skal den ende
som Venus fra Tørtberg med Torghatten på.
Når sju tusen jekler om to hundre sekler
står ferdig på Tørtberg, da faller det vel
en sten fra mitt hjerrte, og dem skal jeg knerte
og hamre og slå til monument av meg selv
Hei, jeg vil høgge, løs på Stein Bugge,
Einstein og tostein og brrostein og mur.
Holm med granittsten, Hans en forblitt sten,
trallesten og gallesten og pukksten og ur.
En port skal det være, men ikke no' gjerde.
Folket skal pinadø se hva jeg kan.
Morrmorr og farrmorr skal høgges i marrmorr
og settes på toppen og stråle ut vann.
Hei hvor det sprruter, i topperr og nuterr.
Kolsås skal monolitt etter litt.
Jeg hoggerr ut byster og pumper og bryster
til jeg blir så gammal at jeg står på sprit

(slutt)

Referanser

  1. ^ Visen om Vigeland fra lokalhistoriewiki.no, som refererer til Bang-Hansen, Odd: Chat Noir og norsk revy, Oslo 1961, s. 214-215 og Hovde, Bjørn: Kjendisharselas i de harde tredveåra Groove.no
  2. ^ Arve Opsahl Arkivert 16. september 2020 hos Wayback Machine., biografi fra listento.no.
  3. ^ Henrik Wergeland: Nisser og dverge
Autoritetsdata