I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Virak og dens innvirkning på livene våre. Virak har vært en grunnleggende figur i menneskehetens historie, og spilt en avgjørende rolle i ulike aspekter, fra vitenskap og teknologi til kultur og kunst. Virak har gjennom årene vakt stor interesse og har vært gjenstand for studier og forskning, og avdekket overraskende aspekter som har revolusjonert vårt syn på verden. I denne artikkelen vil vi analysere de forskjellige fasettene til Virak og dens innflytelse på menneskelig utvikling, og tilby et dypt og berikende blikk på dette spennende emnet.
Virak (frankincense) eller olibanum er navnet på en gummiharpiks som stammer fra trær i slekten Boswellia i balsamfamilien. Virak er en viktig bestanddel i røkelse. Gummiharpiks dannes av melkeaktig kvae som har tørket (stivnet). Den består av blanding av gummi, harpiks og eteriske oljer som avsondres i skadd bark hos mange tresorter. Trærne i slekten Boswellia vokser i Nordøst-Afrika, på Sørøst-Arabia og østover til India.
Virak er blitt mye brukt som røkelse i religiøse riter, som parfyme, som vern eller medisin mot sykdom og sår, og til balsamering av lik. Virak utgjorde sammen med myrra, som lages av trær i slekten Commiphora i samme familie som Boswellia, fortidens røkelse (jfr. Jes 60,6), ettersom begge stoffer ved oppvarming utvikler en hvit røyk med skarp balsamlukt. I dag er virak særlig brukt i aromaterapi.
Ordet virak kommer fra det nedertyske wirok og betyr egentlig «vigd røyk». Olibanum kommer fra det arabiske lubán, «melk» eller hebraisk lebonah, «hvit», gjennom latin libanus. Dette har også gitt opphav til navnet Libanon.
I overført betydning brukes begrepet virak også om sterk, overstrømmende ros eller hyllest. Ordet har også fått betydningen «oppstyr», men Det Norske Akademis ordbok mener at den sistnevnte bruken er mindre heldig.[1]