Vingelen
I sammenheng med dagens samfunn har Vingelen blitt et aktuelt tema som fortjener å bli utdypet og analysert. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag, har Vingelen vekket interessen til eksperter og mennesker fra forskjellige felt. Denne artikkelen søker å utforske de ulike fasettene til Vingelen, fra dens økonomiske implikasjoner til dens innflytelse på populærkulturen. Langs disse linjene vil de ulike perspektivene bli undersøkt som vil hjelpe oss å bedre forstå rollen som Vingelen spiller i vårt daglige liv. Likeledes vil kontroversene og debattene som kretser rundt Vingelen tas opp, med sikte på å berike lesernes kunnskap og generere kritisk refleksjon rundt dette temaet.
| Vingelen | |||
|---|---|---|---|
 Vingelen | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Innlandet | ||
| Kommune | Tolga | ||
| Postnummer | 2542 Vingelen | ||
| Befolkning | ca. 500 | ||
| Preposisjon | i Vingelen | ||
 Vingelen 62°25′00″N 10°52′01″Ø | |||
Vingelen er ei bygd, en skolekrets og et kirkesogn i Tolga i Innlandet.
Vingelen har barneskole. Postnummeret er 2542.
Selv om Vingelen skal være den høyest beliggende kirkebygd i landet, har jord- og skogbruk alltid vært bygdas viktigste næringsvei. Jordsmonnet er skifer, og det er fortsatt aktivt seterbruk i bygda. Bygda grenser til Forollhogna nasjonalpark.
Før Røros kobberverk ble anlagt i 1644, var Vingelen kirkebygda i Tolga. Vingelen kirke ble bygget i 1880, og er den tredje kirken som har stått i bygda. Tettstedet Tolga oppstod da kobberverket i 1666 bygde en smeltehytte nede ved Glåma, og har etterhvert utviklet seg til kommunesenter og hovedsogn. Bygda har en imponerende samling gamle trehus, flere av dem fra 1600-tallet, i sitt velholdte kulturlandskap.
Litteratur
- Eystein Eggen: Sogeminner frå heimbygda, 1943.
Eksterne lenker