Victorinus Youn Kong-hi
I dagens verden har Victorinus Youn Kong-hi blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt publikum. Siden det dukket opp har Victorinus Youn Kong-hi skapt debatt og kontrovers, og gitt opphav til en rekke meninger og tilnærminger som gjenspeiler mangfoldet av perspektiver på dette emnet. Ettersom Victorinus Youn Kong-hi fortsetter å fange samfunnets oppmerksomhet, er det viktig å nøye undersøke dets implikasjoner, konsekvenser og mulige løsninger. I denne artikkelen vil vi uttømmende utforske alle aspekter knyttet til Victorinus Youn Kong-hi, og gi leseren en fullstendig og oppdatert visjon av dette emnet som er så relevant i dag.
| Victorinus Youn Kong-hi | |||
|---|---|---|---|
| Født | 8. nov. 1924 (100 år)Sør-Pyongan | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1950–), katolsk biskop (1963–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Catholic University of Korea | ||
| Nasjonalitet | Sør-Korea | ||
Victorinus Youn Kong-hi (født 8. november 1924 i Chinnampo i provinsen Heian-nandō i Chōsen i Det japanske keiserrike) er emeritert katolsk erkebiskop av Gwangju i Sør-Korea og en de siste levende av deltakerne på Andre Vatikankonsil.
Liv og virke
Prest
Victorinus Youn Kong-his fødested er i som senere ble Nord-Korea. Han ble presteviet den 3. februar 1946.
Biskop av Suwon
Pave Paul VI utnevnte ham den 7. oktober 1963 til første biskop av Suwon. Paven personlig bispeviet ham den 20. oktober samme år; medkonsekratorer var erkebiskop Pietro Sigismondi, sekretær for Congregatio de Propaganda Fide, og erkebiskop Sergio Pignedoli, apostolisk sendemann til Vest- og Sentral-Afrika.
Han deltok i 1963 og 1965 på andre, tredje og fjerde sesjon av Andre Vatikankonsil.[1]
Erkebiskop av Kwangju
Den 25. oktober 1973 ble han utnevnt til erkebiskop av Gwangju. Han gjennomførte i sin embedsperiode en undersøkelse om påståtte marianske mirakler i Naju.[2] Den 30. november 2000 innvilget pave Johannes Paul II hans alderbetingede avskjedssøknad.
Episkopalgenealogi
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
- Pave Pius X (1835-1914) *1884
- Pave Benedikt XV (1854-1922) *1907
- Pave Pius XII (1835-1958) *1917
- Kardinal Eugène-Gabriel-Gervais-Laurent Tisserant (1884-1972) *1937
- Pave Paul VI (1897-1978) *1954
- Biskop Victorinus Youn Kong-hi (1924-) *1963[3]
Referanser
- ^ «Die letzten lebenden Konzilsväter – aus Tausenden wurden sechs» (på tysk). Besøkt 11. oktober 2022.
- ^ «Korean bishop issues caution on alleged Marian revelations». Catholic World News. 19. juli 2007. Besøkt 29. desember 2010.
- ^ www.catholic-hierarchy.org youngki, lest 4. august 2023