Victoriafallene

I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Victoriafallene, utforske dens mange fasetter og oppdage dens innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet. Victoriafallene er et mye studert og omdiskutert tema, det vekker stor interesse og nysgjerrighet på ulike områder, fra vitenskap til kunst, gjennom populærkultur og samfunnet generelt. På denne måten vil vi analysere hvordan Victoriafallene har utviklet seg over tid, hvilke implikasjoner det har i dag og hvilke trender og utfordringer det gir for fremtiden. Forbered deg på å legge ut på en oppdagelses- og inspirasjonsreise, der hvert avsnitt vil bringe deg litt nærmere forståelsen av betydningen og relevansen til Victoriafallene i dagens verden.

Victoriafallene
   UNESCOs verdensarv   
Victoriafallene med jernbanebroen - bygget i 1905, mellom Zambia og Zimbabwe
LandZimbabwes flagg ZimbabweZambias flagg Zambia
Innskrevet1989
Kriterium VII, VIII
Se ogsåVerdensarvsteder i Afrika
ReferanseUNESCO nr. 509
Victoriafallene ligger i Afrika
Victoriafallene
Victoriafallene (Afrika)

Victoriafallene er en foss som dannes av elven Zambezi. Fossen heter Mosi-oa-Tunya på lokalspråket lozi, noe som betyr «røyken som tordner». Høyeste fall er 108 meter. Fossen er på sitt største på slutten av regntiden i mars/april. Fossen ligger på grensen mellom landene Zambia og Zimbabwe. Den første europeer som så fossen var oppdagelsesreisende David Livingstone i 1855. Han kalte fossen opp etter dronning Victoria av Storbritannia.[1]

Turistattraksjon

Victoriafallene er Zambias og Zimbabwes største turistattraksjon. De fleste turistene kommer med fly fra Harare eller Bulawayo, men på grunn av den vanskelige politiske situasjonen i Zimababwe kommer flere og flere med fly direkte til den internasjonale flyplassen i Livingstone i Zambia. Det har vært populært for de mer velstående turistene å benytte luksuspregede Rovos Rail til å reise mellom Sør-Afrika og Victoriafallene, men i flere av tilfellene har det vært vanskelig med togframføringen i Zimbabwe og fly har blitt brukt gjennom Zimbabwe.

På begge sider av grensen er det nasjonalparker. Begge er relativ små, Mosi-oa-Tunya National Park på Zambisk side er 66 km² og Victoria Falls National Park på Zimbabwisk side er 23 km².

Vannkraft

En svært liten del av Victoriafallene brukes til produksjon av strøm. Zambias første vannkraftverk ble åpnet i Livingstone i 1936, og leverer 8MW. På zambisk side er det tre kraftverk som tilsammen kan levere 106MW. Kraftverkene er av typen «run-of-river», det vil si at de ikke trenger noen demning, men tar vannet direkte fra elva, de påvirker ikke fallene og er heller ikke synlig for den vanlige turist. Det er under planegging flere kraftverk lenger nedover Zambezi elva (Batoka-utbyggingen).

Vannføring


‘Røyken som tordner’ (Victoriafallene) i regntida i 1972 (t.v.) og i tørketiden i september 2003 (t.h.)
Sammenligning av størrelse og vannføring for Victoriafallene med Niagara og Iguazu
Victoriafallene Niagarafallene Iguazúfallene
Høyder i meter 108 m 51 m 4-82 m
Bredde i meter 1700 m 1203 m 2700 m
Gjennomsnittlig årlig vannføring 1088 m³/s 2407 m³/s 1746 m³/s
Gjennomsnittlig månedlig vannføring — max 3000 m³/s
— min 300 m³/s
Størst målte vannføring 12 600 m³/s 8269 m³/s 12 800 m³/s

Se også

Referanser

  1. ^ «Victoria Falls». World Digital Library. 1890–1925. Besøkt 1. juni 2013. 

Eksterne lenker