Victor Sjöström

I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Victor Sjöström, og ta for oss de mest relevante og interessante aspektene. Fra dets innvirkning på dagens samfunn til dets historiske opphav, vil vi grundig analysere de forskjellige vinklene rundt Victor Sjöström. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi undersøke de ulike perspektivene som eksisterer rundt dette emnet, og tilby våre lesere et bredt og berikende blikk. Videre vil vi presentere casestudier og attester som vil illustrere relevansen og betydningen av Victor Sjöström i samtidskonteksten. Gjør deg klar til å legge ut på en oppdagelsesreise og kunnskap om Victor Sjöström!

Victor Sjöström
FødtVictor David Sjöström
20. sep. 1879[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Silbodals församling[1][2]
Død3. jan. 1960[2][3][4][5]Rediger på Wikidata (80 år)
Stockholm[6]
Hedvig Eleonora församling[2]
BeskjeftigelseFilmregissør, skuespiller, manusforfatter, regissør, filmskuespiller, teaterskuespiller, filmprodusent Rediger på Wikidata
EktefelleAlexandra Stjagoff (1900–1912)[2]
Lili Beck (1914–1918)[2]
Edith Erastoff (1922–1945)[2]
FarOlof Adolf Sjöström[2]
MorElisabeth Sjöström
BarnGuje Lagerwall
NasjonalitetSverige
GravlagtNorra begravningsplatsen (1960)[7][8][9]
UtmerkelserNational Board of Review Award for Best Actor
Aktive år1913–
IMDbIMDb
Victor Sjöström på Commons

Victor Sjöström (1879–1960) var en svensk filmregissør og skuespiller som bidro til en internasjonal anerkjennelse for svensk filmindustri i 1910-årene og deler av 1920-årene. Han arbeidet for Charles Magnusson og Svenska Biografteatern (senere Svensk Filmindustri – SF) frem til 1923. Han flyttet deretter til USA, 44 år gammel, for å jobbe som filmregissør. I 1930 kom han tilbake til Sverige etter syv år i Hollywood. Han fungerte mest som skuespiller frem til sin død, med unntak av noen rene regisserte filmer.

Stumfilmperioden

Victor Sjöström har opparbeidet sitt verdenskjente renommé først og fremst gjennom sin innsats i stumfilmperioden. Sammen med Mauritz Stiller og Georg af Klercker, var han en av tre som skulle løfte svensk film til internasjonal anerkjennelse i denne perioden.

Han ble sendt til Paris i 1911 av Magnusson for å lære film-mediet bedre å kjenne. Da han kom hjem fikk han sin første skuespillerrolle i filmen I livets vår (1912), og regisserte sin første film samme året, Tregårdsmesteren (Trädgårdsmästaren) hvor han også hadde en skuerspillerrolle.

Årene som fulgte, frem til 1917, blir sett som Victor Sjöstrøms læringsår i filmindustrien. Det ble produsert mange filmer. Noen fikk bedre anerkjennelse enn andre. Sjöströms muligens beste film i disse årene er Havsgamar (1916). Året etter derimot filmatiserte han Henrik Ibsens dikt «Terje Vigen». Denne filmatiseringen satte Sverige på verdenskartet som en voksende filmnasjon.

I tillegg til internasjonal anerkjennelse medførte satsningen på Terje Vigen-filmatiseringen en endring i svensk filmproduksjon. Før 1917 hadde det blitt laget mange filmer uten bemerkelsesverdig fokus på stilisering, produksjonskostnader mm. «Terje Vigen»-diktet, derimot, manglet en stram stilisering. Derfor ble dette et hovedfokus for Sjöström under filmadapsjonene. Da filmbransjen så hvilken effekt dette hadde for filmens gjennomslagskraft for publikum og kritikere både nasjonalt og internasjonalt, ble det et av hovedlinjene i de neste svenske storfilmene.

Sjöstrøm nådde sitt høydepunkt i stumfilmperioden med filmen Kjørekarlen (Körkarlen). Den inneholdt tekniske finesser som bl.a. dobbelt-eksponering. Dette ble aktivt brukt i den narrative handlingen til filmen.

I 1923 så Victor Sjöström seg lei av Sverige og dro til USA for å regissere i Hollywood. Der medvirket han til fem filmer. Da han kom tilbake medvirket han som regissør eller skuespiller i nesten 20 spillefilmer frem til han døde i 1960. I denne siste perioden av karrieren er rollen som Professor Isak Borg i Ingmar Bergmans Jordbærstedet (Smultronstället) kanskje hans mest kjente.

Sjöström medvirket i til sammen over 50 filmer, enten foran eller bak kamera, og er blant de få svenske regissører som har oppnådd internasjonal anerkjennelse.

Fellestrekk ved filmene

Naturen spiller en viktig rolle i Victor Sjöstrøms filmer. I Terje Vigen har filmsekvensene av sjøen ofte blitt tolket som Terjes indre følelser og sinnstilstand. I Berg-Ejvind og hans hustru er fjellene fotografert på en slik måte at det oppstår et spenningselement, samtidig som fjellene kan tolkes som et speilbilde av sinnsstemningen til Kári (Victor Sjöström). I den senere tid har en symboltung bruk av naturbilder blitt stående som et særlig karakteristisk trekk ved nordiske filmer.

Referanser

  1. ^ a b Den svenske kirkes fødsels- og dåpsprotokoller, «Silbodals kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/VA/13462/C I/8 (1875-1894), bildid: 00056125_00034», besøkt 16. mai 2019
  2. ^ a b c d e f g h Svenskt biografiskt lexikon, «Victor D Sjöström», Svensk biografisk leksikon-ID 6000
  3. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118916629, besøkt 15. oktober 2015
  4. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000009184, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 56353
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014
  7. ^ Svenskagravar.se, «Sjöström, VIKTOR DAVID», besøkt 27. mai 2023
  8. ^ «Norra begravningsplatsen: Berömda personer på S på Norra begravningsplatsen i Solna», besøkt 18. desember 2016
  9. ^ Kungliga och Norra begravningsplatserna: vandringar bland berömda personers gravar, side(r) 45

Kilder

  • Furhammar, Leif: Filmen i Sverige. Stockholm: Dialogos, 2003
  • Hedling, Erik: Blågult flimmer, Svenska Filmanalyser. Lund:Studentlitteratur. 1998

Eksterne lenker